4 Mosebok 14:23
sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.
de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som foraktet meg, skal se det.
se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.»
de skal ikke se det landet jeg sverget til deres fedre. Ja, ingen av dem som har forarget meg, skal se det.
skal få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen som har foraktet meg skal få se det.
de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
«... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.»
de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
de skal ikke få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Nei, ingen av dem som foraktet meg, skal få se det.
not one of them will see the land I promised on oath to their ancestors. No one who has spurned me will see it.
se det landet som jeg sverget til deres fedre. Ja, ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
de skulle ikke see det Land, som jeg haver svoret deres Fædre; ja Ingen af dem, som have opirret mig, skal see det.
Surely they shall not see the land which I sware unto their fathers, neither shall any of them that provoked me see it:
Så skal de ikke få se det landet som jeg med ed lovde deres fedre, verken noen av dem som har hånt meg, skal se det.
Surely they shall not see the land which I swore to their fathers, neither shall any of them that provoked me see it:
sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.
de skal ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
skal de sannelig ikke få se landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg skal få se det.
de skal ikke se det landet jeg lovet deres fedre; ingen av dem som har vist meg forakt skal se det.
there shall not one se the lond whiche I sware vnto their fathers nether shall any of the that rayled apo me se it.
there shall not one se the londe that I sware vnto their fathers: nether shal eny of them that haue blasphemed me, se it.
Certainely they shall not see the lande, whereof I sware vnto their fathers: neither shall any that prouoke me, see it.
Shall not see the lande whiche I sware vnto their fathers, neither shall any of them that prouoked me see it.
Surely they shall not see the land which I sware unto their fathers, neither shall any of them that provoked me see it:
surely they shall not see the land which I swore to their fathers, neither shall any of those who despised me see it:
they see not the land which I have sworn to their fathers, yea, none of those despising Me see it;
surely they shall not see the land which I sware unto their fathers, neither shall any of them that despised me see it:
surely they shall not see the land which I sware unto their fathers, neither shall any of them that despised me see it:
They will not see the land about which I made an oath to their fathers; not one of these by whom I have not been honoured will see it.
surely they shall not see the land which I swore to their fathers, neither shall any of those who despised me see it:
they will by no means see the land that I swore to their fathers, nor will any of them who despised me see it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
9For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:
35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,
36uten Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har trådd på, og til hans barn, fordi han helhjertet har fulgt Herren.
37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.
29Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,
30sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
32Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen.
33Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen.
34Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.
35Jeg, Herren, har sagt det: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å bringe et ondt rykte om landet,
37de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.
52Du skal se landet foran deg, men dit skal du ikke gå – til landet som jeg gir Israels barn.
9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.
24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
11Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
21Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
12Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.
24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og helhjertet har fulgt meg, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
28for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi til Abraham, Isak og Jakob: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
20For når jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem og krenke meg og bryte min pakt.
21Når mange onder og trengsler har rammet dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt i deres ætts munn. For jeg kjenner hva de tenker og planlegger, allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte.
14Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.
9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
24Aron skal samles til sitt folk. Han skal ikke gå inn i det landet som jeg har gitt israelittene, fordi dere gjorde opprør mot mitt ord ved Meribas vann.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?