Romerbrevet 10:19
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Forsto ikke Israel? Allerede Moses sier: «Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
Men jeg spør: Har Israel ikke forstått? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme.
Men jeg sier: Kjenner ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på et folk som ikke er et folk, og på et tåpelig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg spør: Har Israel ikke kjent? Først sier Moses: «Jeg vil vekke dere med det som ikke er et folk; med et tåpende folk vil jeg vække dere.»
Men jeg sier, Kjenner ikke Israel dette? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på dem som ikke er folk, og på en uforstandig nasjon vil jeg tenne min vrede.
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere sjalu på de som ikke er et folk, jeg vil vekke dere til vrede mot et uforstandig folk.
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først Moses sier: Jeg vil vekke dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.
Men jeg sier: Har ikke Israel forstått det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære overfor et folk som ikke er et folk, og provosere dere til sinne overfor et uforstandig folk.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse med et folk som ikke er et folk, og med en uforstandig nasjon vil jeg opprøre dere.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? For først sier Moses: 'Jeg vil vekke sjalusi hos dere med dem som ikke er et folk, og med et tåpelig folk skal jeg gjøre dere vrede.'
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
Men jeg sier: Forstod ikke Israel det? Moses sier først: Jeg vil vekke deres misunnelse mot et folk som ikke er et folk, mot et folk uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
But I ask, did Israel not understand? First, Moses says: 'I will make you jealous of those who are not a nation; with a foolish nation, I will make you angry.'
Men jeg spør: 'Forstod ikke Israel?' Først sier Moses: 'Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.'
Men jeg siger: Mon Israel ikke haver vidst det? — Først siger Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære over dem, som ikke ere et Folk, jeg vil vække eder til Vrede over et uforstandigt Folk.
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will pvoke you to jealousy by them that are no people, and by a foolish nation I will anger you.
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sa Moses: Jeg vil vekke dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres vrede.
But I say, did Israel not know? First Moses says: "I will provoke you to jealousy by those who are not a nation, I will anger you by a foolish nation."
Men jeg spør, har ikke Israel forstått? Først sier Moses: "Jeg vil vekke deres misunnelse med det som ikke er et folk, Jeg vil gjøre dere rasende med et folk uten forstand."
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: «Jeg vil vekke deres nidkjærhet med et folk som ikke er et folk; med et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme.»
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først Moses sier: Jeg vil vekke deres sjalusi med det som ikke er en nasjon; med en nasjon uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Hadde ikke Israel noen kunnskap? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg gjøre dere sinte.
But I demaunde whether Israel dyd knowe or not? Fyrst Moses sayth: I will provoke you for to envy by the that are no people and by a folisshe nacion I will anger you.
But I saye: Hath not Israel knowne? First, Moses sayeth: I wil prouoke you to enuye, by them that are not my people: & by a foolish nacion wyl I anger you.
But I demaund, Did not Israel knowe God? First Moses sayth, I will prouoke you to enuie by a nation that is not my nation, and by a foolish nation I will anger you.
But I demaunde whether Israel did knowe or not? First Moyses sayth: I wyll prouoke you to enuie, by them that are no people: and by a foolyshe nation I wyll anger you.
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy by [them that are] no people, [and] by a foolish nation I will anger you.
But I ask, didn't Israel know? First Moses says, "I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding I will make you angry."
But I say, Did not Israel know? first Moses saith, `I will provoke you to jealousy by `that which is' not a nation; by an unintelligent nation I will anger you,'
But I say, Did Israel not know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding will I anger you.
But I say, Did Israel not know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding will I anger you.
But I say, Had Israel no knowledge? First Moses says, You will be moved to envy by that which is not a nation, and by a foolish people I will make you angry.
But I ask, didn't Israel know? First Moses says, "I will provoke you to jealousy with that which is no nation, with a nation void of understanding I will make you angry."
But again I ask, didn’t Israel understand? First Moses says,“I will make you jealous by those who are not a nation; with a senseless nation I will provoke you to anger.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang slekt, barn uten troskap.
21De har vakt min nidkjærhet med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomme avguder. Derfor vil jeg vekke deres sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med et uforstandig folk.
20Men Jesaja er frimodig og sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.
21Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
18Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo visst: Deres lyd har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender.
16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å egge dem til misunnelse.
15Se, jeg fører over dere et folk fra det fjerne, Israels hus, sier Herren: et mektig folk, et eldgammelt folk, et folk hvis språk du ikke kjenner og hvis tale du ikke forstår.
2For jeg kan vitne at de har iver for Gud, men uten rett kunnskap.
19Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke seg selv de gjør til skamme?
13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
10La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la det lyde i Juda:
21Hør dette nå, du uforstandige folk uten innsikt, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
14Jeg vil la deg sammen med dine fiender gå inn i et land du ikke kjenner; for det er tent en ild i min vrede, og den skal brenne mot dere.
58De krenket ham med sine offerhauger og vakte hans nidkjærhet med sine utskårne bilder.
22Vil vi gjøre Herren sjalu? Er vi sterkere enn ham?
16For noen, da de hørte, gjorde opprør — om enn ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier,
9Jeg vil også uroe hjertene til mange folk når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land du ikke har kjent.
10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.
17Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke ville høre på ham, og de skal bli vandrere blant folkene.
15Jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over hedningene, slik de aldri før har hørt.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
5Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i nidkjærhetens ild har jeg talt mot restene av hedningefolkene og mot hele Edom, som har gjort mitt land til sin eiendom, med glede av hele sitt hjerte og i forakt, for å gjøre det til rov.
7da vil jeg rykke Israel opp fra landet jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
18Da vil Herren bli nidkjær for sitt land og forbarme seg over sitt folk.
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det. De øvrige ble forherdet.
8Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
25Som han også sier hos Hosea: Jeg vil kalle mitt folk dem som ikke var mitt folk, og den elskede henne som ikke var elsket.
26Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11Har et folk byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gagner.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
22For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er barn uten forstand; de har ingen innsikt. Til å gjøre ondt er de kloke, men å gjøre godt kjenner de ikke.
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet.
20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
18Hør derfor, dere folkeslag, og du forsamling, vit hva som foregår blant dem.
26'Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke oppfatte.
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja, hør, men forstå ikke; se, ja, se, men skjønn ikke.
21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,
6Øs ut din vrede over hedningene som ikke har kjent deg, og over de riker som ikke har påkalt ditt navn.
10Fordi du har sagt: Disse to folkene og disse to landene skal bli mine, og vi skal ta dem i eie — enda Herren var der,
25Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.