Romerbrevet 11:1
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! For jeg er jo selv israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Det må være umulig! For jeg er også en israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamin.
Så sier jeg, har Gud forkastet sitt folk? Aldeles ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams etterkommere, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da, Har Gud forkastet sitt folk? Langt ifra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Derfor sier jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Så sier jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke. For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Nei, absolutt ikke. For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
So I ask, did God reject His people? Certainly not! For I too am an Israelite, a descendant of Abraham, from the tribe of Benjamin.
Så spør jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er jo selv en israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
Derfor siger jeg: Mon Gud haver forskudt sit Folk? Det være langt fra! — thi jeg er og en Israelit, af Abrahams Afkom, af Benjamins Stamme. —
I say then, Hath God cast away his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke. For jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme.
I say then, Has God cast away His people? Certainly not. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
Spør jeg da, har Gud forkastet sitt folk? Aldri i livet! For jeg er også en israelitt, en etterkommer av Abraham, av Benjamins stamme.
Så jeg spør: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Så jeg sier: Har Gud forkastet sitt folk? La det ikke være noen slik tanke. For jeg er av Israel, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
I saye then: hath god cast awaye his people? God forbyd. For even I verely am an Israelite of the seed of Abraha and of ye tribe of Beniamin
I saye then: Hath God thrust out his people? God forbyd: for I also am an Israelite, of the sede of Abraham out of the trybe of Ben Iamin.
I Demaund then, Hath God cast away his people? God forbid: for I also am an Israelite, of the seede of Abraham, of the tribe of Beniamin.
I say then, hath God cast away his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seede of Abraham, of the tribe of Beniamin,
¶ I say then, Hath God cast away his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, [of] the tribe of Benjamin.
I ask then, Did God reject his people? May it never be! For I also am an Israelite, a descendant of Abraham, of the tribe of Benjamin.
I say, then, Did God cast away His people? let it not be! for I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin:
I say then, Did God cast off his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
I say then, Did God cast off his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
So I say, Has God put his people on one side? Let there be no such thought. For I am of Israel, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
I ask then, did God reject his people? May it never be! For I also am an Israelite, a descendant of Abraham, of the tribe of Benjamin.
Israel’s Rejection not Complete nor Final So I ask, God has not rejected his people, has he? Absolutely not! For I too am an Israelite, a descendant of Abraham, from the tribe of Benjamin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier,
3For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet, skilt fra Kristus, for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.
4De er israelitter; dem tilhører barnekåret, og herligheten, og paktene, og lovgivningen, og tempeltjenesten, og løftene.
5Dem tilhører fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er over alle, Gud, velsignet i evighet. Amen.
6Det er ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: De som er barn etter kjødet, er ikke Guds barn; men løftets barn blir regnet som ætten.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å egge dem til misunnelse.
12Og hvis deres fall er til rikdom for verden, og deres forringelse til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!
13Til dere hedninger sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
14om jeg på noe vis kan vekke mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem.
15For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
1Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for Israel er at de må bli frelst.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet.
20Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
21For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men mot deg godhet, så sant du blir i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
23Og også de skal bli innpodet, om de ikke blir i sin vantro; for Gud er i stand til å innpode dem igjen.
24For ble du skåret av av det oliventreet som av natur er vilt, og mot naturens orden innpodet i et godt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli innpodet i sitt eget oliventre!
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.
27Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
24det vil si oss, som han har kalt, ikke bare av jøder, men også av hedninger?
25Som han også sier hos Hosea: Jeg vil kalle mitt folk dem som ikke var mitt folk, og den elskede henne som ikke var elsket.
26Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det. De øvrige ble forherdet.
5omskåret den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebrere; etter loven: fariseer;
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du som er av et vilt oliventre ble innpodet blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
4Men hva svarer Gud ham? Jeg har latt det stå igjen sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.
5På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
15Vi som er jøder av fødsel og ikke hedningesyndere,
17Israels folks Gud utvalgte våre fedre, han gjorde folket stort mens de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
19Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
10Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
9og for at hedningene skulle ære Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
1Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
16For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium; det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, først for jøde, så for greker.
21Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen sendt.
10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.