Romerbrevet 8:31
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si om alt dette? Om Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Dersom Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Dersom Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
What then shall we say in response to these things? If God is for us, who can be against us?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?
Hvad skulle vi da hertil sige? Er Gud for os, hvo (kan da være) imod os?
What shall we then say to these things? If God be for us, who can be against us?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
What then shall we say to these things? If God is for us, who can be against us?
Hva skal vi da si om disse tingene? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
What shall we then saye vnto these thinges? yf god be on oure syde: who can be agaynst vs?
What shal we saye then vnto these thinges? Yff God be on oure syde, who can be agaynst vs.
What shall we then say to these thinges? If God be on our side, who can be against vs?
What shall we then say to these thynges? If God be on our syde, who can be agaynst vs?
¶ What shall we then say to these things? If God [be] for us, who [can be] against us?
What then shall we say about these things? If God is for us, who can be against us?
What, then, shall we say unto these things? if God `is' for us, who `is' against us?
What then shall we say to these things? If God `is' for us, who `is' against us?
What then shall we say to these things? If God [is] for us, who [is] against us?
What may we say about these things? If God is for us, who is against us?
What then shall we say about these things? If God is for us, who can be against us?
What then shall we say about these things? If God is for us, who can be against us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alt med ham?
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
34Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde—ja, mer enn det, som ble reist opp—han sitter ved Guds høyre hånd og går også i forbønn for oss.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hungersnød eller nakenhet eller fare eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
38For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller makter eller krefter, verken det som er nå eller det som kommer,
39verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
27Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinn er, fordi han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
28Og vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans beslutning.
29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
30Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
1Så er det da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
14For alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og medarvinger med Kristus—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
40For den som ikke er mot oss, er for oss.
8Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9Så mye mer skal vi nå, når vi er blitt rettferdiggjort ved hans blod, bli frelst fra Guds vrede ved ham.
10For ble vi, mens vi var fiender, forsonet med Gud ved hans sønns død, hvor mye mer skal vi da, når vi er forsonet, bli frelst ved hans liv.
8For vi kan ikke gjøre noe mot sannheten, bare for sannheten.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
11I ham har også vi fått en arv, forutbestemt etter hensikten til ham som virker alt etter sin viljes råd.
8For enten vi lever, så lever vi for Herren, og enten vi dør, så dør vi for Herren; enten vi lever eller dør, hører vi Herren til.
36For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet. Amen.
19Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større?
5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
1Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
8Men er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.
9Hva så? Er vi bedre enn de andre? Nei, slett ikke! For vi har allerede lagt fram at både jøder og hedninger alle er under synd.
1Derfor, siden vi er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2Ved ham har vi også ved tro adgang til denne nåden som vi står i, og vi gleder oss over håpet om Guds herlighet.
5Han forutbestemte oss til å få barnekår ved Jesus Kristus, til seg selv, etter sin viljes gode velbehag.
24men også for vår skyld, som det skal tilregnes, vi som tror på ham som reiste opp Jesus, vår Herre, fra de døde,
7Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og er du sønn, er du også Guds arving ved Kristus.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
36Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
6så er det likevel for oss bare én Gud, Faderen, som alt er av, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
5For de som er vendt mot kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som hører kjøttet til; men de som er vendt mot Ånden, mot det som hører Ånden til.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
16Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.