Romerbrevet 9:19
Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: 'Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått hans vilje imot?'
Du vil da si til meg: Hva har han da ennå å klage over? For hvem kan stå imot hans vilje?
Du vil da si til meg: Hvorfor finner han da fortsatt feil? For hvem står imot hans vilje?
Du vil si til meg: "Hvorfor kritiserer han oss? Hvem kan motstå hans vilje?"
Du vil da si til meg: Hvorfor finner han så noe å kritisere? For hvem har motstått hans vilje?
Da vil du si til meg: «Hvorfor klager han da enda? Hvem kan stå imot hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor klager han enda? For hvem kan motstå hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor irettesetter han da fortsatt? For hvem kan motstå hans vilje?»
Du vil da si til meg: Hvorfor anklager han oss fremdeles? For hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: 'Hvorfor finner han fortsatt feil? Hvem har motstått hans vilje?'
Du vil da si til meg: «Hvorfor finner han da fremdeles feil? Hvem har stått imot hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor finner han da fremdeles feil? Hvem har stått imot hans vilje?»
Du vil si til meg: 'Hvorfor bebreider han da oss? For hvem kan stå imot hans vilje?'.
You will say to me then, 'Why does he still find fault? For who can resist his will?'
Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer Han oss fremdeles? For hvem kan stå imot Hans vilje?
Du vil da sige til mig: Hvad klager han over endnu? Hvo haver imodstaaet hans Villie?
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
Du vil da si til meg: Hvorfor skylder han oss da? For hvem har kunnet motstå hans vilje?
You will say then to me, Why does He still find fault? For who has resisted His will?
Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer han da? For hvem kan stå imot hans vilje?
Da vil du si til meg, Hvorfor klandrer Han fortsatt? for hvem har motstått Hans vilje?
Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da feil? For hvem kan stå imot hans vilje?
Men du vil si til meg: Hvorfor holder han oss fortsatt ansvarlige? For hvem kan stå imot hans vilje?
Thou wilt saye then vnto me: why then blameth he vs yet? For who can resist his will?
Thou wilt saye then vnto me: Why blameth he vs yet? For who can resiste his will?
Thou wilt say then vnto me, Why doeth he yet complaine? for who hath resisted his will?
Thou wylt say then vnto me: Why then blameth he vs yet? For who hath ben able to resist his wyll?
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"
Thou wilt say, then, to me, `Why yet doth He find fault? for His counsel who hath resisted?'
Thou wilt say then unto me, Why doth he still find fault? For who withstandeth his will?
Thou wilt say then unto me, Why doth he still find fault? For who withstandeth his will?
But you will say to me, Why does he still make us responsible? who is able to go against his purpose?
You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"
You will say to me then,“Why does he still find fault? For who has ever resisted his will?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21Har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av den samme leireklumpen kan lage ett kar til ære og et annet til vanære?
22Hva da om Gud, som vil vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har tålt med stor tålmodighet vredens kar, gjort ferdige til undergang,
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
15For han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg.
16Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
17For Skriften sier til farao: Nettopp til dette har jeg reist deg opp, for at jeg skal vise min kraft på deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
18Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han.
12Se, når han tar, hvem kan hindre ham? Hvem kan si til ham: Hva gjør du?
13Når Gud ikke holder sin vrede tilbake, bøyer de stoltes hjelpere seg under ham.
14Hvor mye mindre kan jeg svare ham og velge ut ord for å gå i rette med ham?
3Om noen vil gå i rette med ham, kan han ikke svare ham på ett av tusen spørsmål.
4Han er vis av hjerte og mektig i kraft; hvem har forherdet seg mot ham og sluppet godt fra det?
13Hvorfor fører du sak mot ham? For han står ikke til regnskap for noen av sine saker.
23Hvem har foreskrevet ham hans vei? Eller hvem kan si: Du har gjort urett?
19Om det gjelder kraft, se, han er sterk; og om det gjelder rett, hvem kan fastsette en tid for at jeg kan føre min sak?
8Vil du også sette min dom til side? Vil du fordømme meg, for at du skal stå som rettferdig?
9Har du en arm som Gud? Eller kan du tordne med en stemme som hans?
2Skal den som trettes med Den Allmektige, belære ham? Den som refser Gud, la ham svare.
8Vil dere ta parti for ham? Vil dere føre sak for Gud?
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
9Ve den som tretter med sin skaper! Et leirskår blant jordens leirskår. Sier leiren til ham som former den: Hva er det du gjør? eller om ditt verk: Har han ingen hender?
39Hvorfor klager et levende menneske, en mann, over straffen for sine synder?
5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
28Men dere burde si: Hvorfor forfølger vi ham, når roten til saken finnes hos ham?
17Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
17Kan et dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? Kan en mann være renere enn sin skaper?
13Men han står fast ved sitt; hvem kan vende ham? Det hans sjel ønsker, det gjør han.
11(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
31Hvem forteller ham hans ferd rett opp i ansiktet? Og hvem gjengjelder ham det han har gjort?
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
1Da tok Job til orde og sa:
2Jeg vil si til Gud: Døm meg ikke; vis meg hvorfor du går i rette med meg.
4Vil han refse deg av frykt for deg? Vil han gå i rette med deg?
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
22Hvorfor forfølger dere meg som Gud, og blir ikke tilfreds selv om dere angriper mitt legeme?
2Derfor: Den som setter seg opp mot myndigheten, står Guds ordning imot; og de som står imot, drar dom over seg selv.
33Skal alt skje etter ditt hode? Han vil gjengjelde, enten du avviser eller velger; ikke etter mitt. Tal derfor det du vet.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet.
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
1Da tok Job til orde og sa:
5Hvis dere virkelig vil opphøye dere over meg og føre min vanære som sak mot meg:
39Men er det av Gud, kan dere ikke stoppe det; da kan det hende dere viser dere å kjempe mot Gud.
19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg viser nåde mot den jeg viser nåde, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg over.