Romerbrevet 9:11
(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
(før de ennå var født og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt med utvelgelsen skulle stå fast—
Før de var født og før de hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast,
For da de ennå ikke var født og ikke hadde gjort verken godt eller ondt — for at Guds plan etter utvelgelsen skulle stå fast, ikke på grunn av gjerninger, men ved ham som kaller —
For barna var ikke ennå født, verken hadde gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt med utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;)
(For de var ennå ikke blitt født og hadde ikke gjort gode eller dårlige gjerninger, slik at Guds utvelgelse etter sitt formål skulle stå fast,
For barna var ikke engang født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt etter valg kunne forbli, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;
For før barna var født og hadde gjort verken godt eller ondt – for at Guds beslutning om utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller –
for da barna ennå ikke var født og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, så Guds hensikt etter utvelgelse kunne stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,
Før de ble født, før de hadde gjort noe godt eller ondt, for at Guds plan etter utvelgelse skulle stå,
For da barna ennå ikke var født, og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse kunne stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;
for barna, som ennå ikke var født og verken hadde gjort noe godt eller ondt, skulle vise at Guds hensikt, bestemt ved utvelgelse, sto fast – ikke ut fra gjerninger, men ut fra den som kaller.
For barna var ennå ikke født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt med utvelgelse skulle bestå, ikke av gjerninger, men ved ham som kaller,
For barna var ennå ikke født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt med utvelgelse skulle bestå, ikke av gjerninger, men ved ham som kaller,
for da de ennå ikke var født, og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt med utvelgelsen skulle bli stående,
Yet, before the twins were born or had done anything good or bad—in order that God’s purpose in election might stand,
(For før de var født og hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast,
Thi der de endnu ikke vare fødte og hverken havde gjort noget Godt eller Ondt, — paa det Guds Beslutning efter Udvælgelse skulde staae fast, ikke ved Gjerninger, men ved ham, som kaldte —
(For the children being not yet born, neither having done any good or evil, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth;)
(For da barna ennå ikke var født og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, slik at Guds hensikt ved utvelgelse kunne stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
For the children not yet being born, nor having done any good or evil, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of Him who calls;
For før de ble født, uten å ha gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,
(for de var ennå ikke født og hadde ikke gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle bestå; ikke av gjerninger, men av Ham som kaller,) ble det sagt til henne—
For før barna var født og hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,
før barna var født eller hadde gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt ved utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,
yeer the chyldren were borne when they had nether done good nether bad: that the purpose of God which is by election myght stonde
or euer the childre were borne, & had done nether good ner bad (that the purpose of God might stode acordinge to the eleccion, not by the deseruynge of workes, but by the grace of the caller)
For yer the children were borne, and when they had neither done good, nor euill (that the purpose of God might remaine according to election, not by workes, but by him that calleth)
For yer the chyldren were borne, when they had neither done good neither bad, (that the purpose of God by election might stande: not by the reason of workes, but by the caller)
(For [the children] being not yet born, neither having done any good or evil, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth;)
For being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him who calls,
(for they being not yet born, neither having done anything good or evil, that the purpose of God, according to choice, might remain; not of works, but of Him who is calling,) it was said to her --
for `the children' being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth,
for [the children] being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth,
Before the children had come into existence, or had done anything good or bad, in order that God's purpose and his selection might be effected, not by works, but by him whose purpose it is,
For being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him who calls,
even before they were born or had done anything good or bad(so that God’s purpose in election would stand, not by works but by his calling)–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4De er israelitter; dem tilhører barnekåret, og herligheten, og paktene, og lovgivningen, og tempeltjenesten, og løftene.
5Dem tilhører fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er over alle, Gud, velsignet i evighet. Amen.
6Det er ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: De som er barn etter kjødet, er ikke Guds barn; men løftets barn blir regnet som ætten.
9For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
10Og ikke bare det: Rebekka hadde også unnfanget ved én mann, vår far Isak,
12da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
13Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
15For han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg.
16Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
17For Skriften sier til farao: Nettopp til dette har jeg reist deg opp, for at jeg skal vise min kraft på deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
18Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han.
19Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
4For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og uten feil for ham, i kjærlighet.
5Han forutbestemte oss til å få barnekår ved Jesus Kristus, til seg selv, etter sin viljes gode velbehag.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
9Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen plan og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før tidens begynnelse.
9Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
24det vil si oss, som han har kalt, ikke bare av jøder, men også av hedninger?
29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
30Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
13som er født, ikke av blod, heller ikke av kjøttets vilje eller av en manns vilje, men av Gud.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
5På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det. De øvrige ble forherdet.
11I ham har også vi fått en arv, forutbestemt etter hensikten til ham som virker alt etter sin viljes råd.
22Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
23Herren sa til henne: To folkeslag er i ditt morsliv, og to folk skal skilles ut fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24Da tiden var inne for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir troen regnet til rettferdighet.
28Men vi, brødre, er slik Isak var, løftets barn.
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg allerede fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt,
5frelsen kom ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter hans barmhjertighet frelste han oss ved gjenfødelsens bad og fornyelsen ved Den hellige ånd;
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
7Så skal dere vite at de som er av tro, de er Abrahams barn.
10Hvordan ble den da regnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men uomskåret.
11Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på troens rettferdighet, den han hadde mens han ennå var uomskåret, for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, så også rettferdigheten kan tilregnes dem.
34Abraham ble far til Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.