1 Mosebok 25:22
Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna støtte mot hverandre i hennes liv. Da sa hun: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å søke HERREN.
Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne; og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor går jeg gjennom dette?" Hun spurte Herren.
Barna stred inni henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Så gikk hun for å spørre Herren.
Men barna slet i hennes liv, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg da i live?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Mens barna stridte inni henne, sa hun: «Hvis dette er slik, hvorfor skjer det med meg?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Barna i hennes mage begynte å støte mot hverandre, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?" Så hun gikk for å spørre Herren.
The children inside her struggled with each other, and she said, 'If it is like this, why is this happening to me?' So she went to inquire of the LORD.
22 Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre HERREN.
Og Børnene stødtes tilhobe i hende, og hun sagde: Dersom det er saaledes, hvorfor (fornemmer) jeg dette? og hun gik at adspørge Herren.
And the children struggled tother within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to inquire of the LORD.
Barna kjempet inne i henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette meg?" Og hun spurte Herren.
And the children struggled together within her; and she said, If it is so, why am I this way? So she went to inquire of the LORD.
Barna stred inni henne. Hun sa: "Om det er slik, hvorfor lever jeg?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna kjempet i hennes liv. Hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?» Hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet sammen i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er jeg da slik? Så gikk hun for å spørre Herren.
and ye childern stroue together withi her, the she sayde: yf it shulde goo so to passe what helpeth it yt I am with childe? And she went and axed ye LORde.
And the children stroue totogether in her wombe. Then sayde she: Yf it shulde go so with me, why am I then wt childe? And she wente for to axe the LORDE.
But the children stroue together within her: therefore shee sayde, Seeing it is so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lord.
And the childre stroue together within her wombe: therfore she said, if it be so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lorde.
And the children struggled together within her; and she said, If [it be] so, why [am] I thus? And she went to enquire of the LORD.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
and the children struggle together within her, and she saith, `If `it is' right -- why `am' I thus?' and she goeth to seek Jehovah.
And the children struggled together within her. And she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
But the children struggled inside her, and she said,“Why is this happening to me?” So she asked the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Herren sa til henne: To folkeslag er i ditt morsliv, og to folk skal skilles ut fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24Da tiden var inne for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
21Isak ba inntrengende til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn.
27Da tiden kom at hun skulle føde, se, hun hadde tvillinger i sitt morsliv.
1Da Rakel så at hun ikke hadde født Jakob noen barn, misunte hun sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt livets frukt tilbake for deg?
3Hun sa: Se, min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne; så skal hun føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne.
10Og ikke bare det: Rebekka hadde også unnfanget ved én mann, vår far Isak,
35De ble til stor sorg for Isak og Rebekka.
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å føde. Jeg ber deg, gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne. Og Abram hørte på Sarai.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
31Da Herren så at Lea ikke var elsket, åpnet han hennes morsliv. Men Rakel var barnløs.
32Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: Herren har sannelig sett min nød; nå vil mannen min elske meg.
12da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
46Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av hetittenes døtre. Hvis Jakob tar seg en kone blant hetittenes døtre, slike som disse kvinnene her i landet, hva har jeg da igjen å leve for?
22Gud husket Rakel. Gud bønnhørte henne og åpnet morslivet hennes.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: Gud har tatt bort min skam.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra av sted, og la henne bli hustru til din herres sønn, slik Herren har sagt.
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel?
7Og hun sa: Hvem skulle vel ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? For jeg har født ham en sønn i hans høye alder.
26Deretter kom broren hans ut, og han holdt Esau i hælen; og han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
19Dette er slektshistorien til Isak, Abrahams sønn. Abraham ble far til Isak.
34Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: Nå, denne gangen, vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor fikk han navnet Levi.
57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har fødselsveer! For den ensomme har mange flere barn enn hun som har mann.
12Men Gud sa til Abraham: Ta det ikke tungt på grunn av gutten og din slavekvinne. Gjør alt det Sara sier til deg, lytt til hennes røst, for i Isak skal din ætt kalles.
17Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.
3Han grep sin bror i hælen i mors liv, og med sin styrke kjempet han med Gud.
13Da ga hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg også her sett ham som ser meg?
15Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun var født av Betuel, sønn av Milka, som var Nakors hustru, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
17Gud bønnhørte Lea; hun ble med barn og fødte Jakob den femte sønnen.
2For Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, på den tiden Gud hadde fastsatt.
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
34Abraham ble far til Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.