1 Mosebok 35:17
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Du får en sønn til.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
Og det skjedde, da hun hadde det så hardt under fødselen, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke, for også dette er en sønn for deg.
Og da hun slet tungt med fødselsveene, sa jordmoren til henne: 'Vær ikke redd, for også denne gangen har du fått en sønn.'
Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."
Og det skjedde, da hun hadde det i hardt arbeid, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke; du skal også få denne sønnen.
Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til.
Da fødselen var vanskelig, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, du har en sønn til.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes smerte sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'
During her hard labor, the midwife said to her, "Don’t be afraid, for you have another son!"
Mens hun hadde vanskeligheter med fødselen, sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for du har en sønn til.'
Og det skede, der det gik hende haardeligen, da hun fødte, at Jordemoderen sagde til hende: Frygt ikke; thi denne Søn skal du ogsaa have.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
Mens hun hadde store fødselsveer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said to her, Do not fear; you shall have this son also.
Det skjedde mens hun hadde hard fødsel, at jordmoren sa til henne: "Frykt ikke, for nå har du enda en sønn."
Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn."
Mens hun hadde sterke fødselsveer, sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for nå får du enda en sønn."
Og da smertene var som verst, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du har enda en sønn.»
And as she was in paynes of hir laboure the mydwyfe sayde vnto her: feare not for thou shalt haue this sonne also.
But whan she had soch payne in trauelynge, ye mydwife sayde vnto her: feare not, for thou shalt haue this sonne also.
And whe she was in paines of her labour, the midwife saide vnto her, Feare not: for thou shalt haue this sonne also.
And as she was in paynes of her labour, the midwife saide vnto her: feare not, for this sonne is thyne also.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
It happened that, when she was in hard labor, that the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
and it cometh to pass, in her being sharply pained in her bearing, that the midwife saith to her, `Fear not, for this also `is' a son for thee.'
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And when her pain was very great, the woman who was helping her said, Have no fear; for now you will have another son.
When she was in hard labor, the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
When her labor was at its hardest, the midwife said to her,“Don’t be afraid, for you are having another son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Mens livet var i ferd med å forlate henne (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
19Rakel døde og ble begravd på veien til Efrata, det er Betlehem.
16Så brøt de opp fra Betel. De hadde ennå et lite stykke igjen til Efrata da Rakel begynte å føde, og hun hadde harde veer.
27Da tiden kom at hun skulle føde, se, hun hadde tvillinger i sitt morsliv.
28Under fødselen rakte den ene hånden ut; jordmoren tok da og bandt en skarlagenrød tråd om hånden hans og sa: Denne kom først ut.
21Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.
22Gud husket Rakel. Gud bønnhørte henne og åpnet morslivet hennes.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: Gud har tatt bort min skam.
24Hun kalte ham Josef og sa: Herren skal legge til meg en sønn til.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt eget land.
20Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto hos henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
5Og Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
6Da sa Rakel: Gud har dømt til min fordel; han har også hørt min røst og gitt meg en sønn. Derfor kalte hun ham Dan.
7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble igjen med barn og fødte Jakob en annen sønn.
8Da sa Rakel: Med harde brytninger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet. Og hun kalte ham Naftali.
24Rakels sønner: Josef og Benjamin.
19Rakels sønner, Jakobs hustru: Josef og Benjamin.
1Da Rakel så at hun ikke hadde født Jakob noen barn, misunte hun sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt livets frukt tilbake for deg?
3Hun sa: Se, min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne; så skal hun føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne.
31Da Herren så at Lea ikke var elsket, åpnet han hennes morsliv. Men Rakel var barnløs.
32Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: Herren har sannelig sett min nød; nå vil mannen min elske meg.
33Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: Fordi Herren har hørt at jeg ikke var elsket, har han også gitt meg denne sønnen. Derfor kalte hun ham Simeon.
34Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: Nå, denne gangen, vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor fikk han navnet Levi.
35Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: Nå vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.
24Da tiden var inne for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
17Gud bønnhørte Lea; hun ble med barn og fødte Jakob den femte sønnen.
19Lea ble igjen med barn og fødte Jakob den sjette sønnen.
10Og Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn.
7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).
12Og Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en annen sønn.
16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsel og ser dem på fødekrakken, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun få leve.
22Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.
21Når en kvinne er i fødsel, har hun smerte, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, minnes hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er kommet til verden.