Romerbrevet 9:12
da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
ikke av gjerninger, men av ham som kaller), fikk dette sagt: Den eldste skal tjene den yngste.
ikke av gjerninger, men av ham som kaller, ble det sagt til henne: 'Den eldste skal tjene den yngste'.
ble det sagt til henne: Den eldre skal tjene den yngre.
Det ble sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngre.
ikke basert på gjerninger, men på den som kaller.) Det ble sagt til henne: "Den største skal tjene den minste."
Det ble sagt til henne: Den eldre skal tjene den yngre.
ble det sagt til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.»
ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste,
ikke av gjerninger, men av han som kaller, ble hun sagt: «Den eldre skal tjene den yngre.»
Det ble sagt til henne, Den eldste skal tjene den yngste.
Det ble sagt til henne: 'Den eldre skal tjene den yngre.'
da ble det sagt til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.»
da ble det sagt til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.»
ikke ut fra gjerninger, men av han som kaller, ble det sagt til henne: 'Den eldre skal tjene den yngre.'
not by works but by him who calls—she was told, 'The older will serve the younger.'
ikke på grunn av gjerninger, men på grunn av Ham som kaller,) ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
da blev der sagt til hende: Den Ældre skal tjene den Yngre,
It was said unto her, The elder shall serve the younger.
ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
It was said to her, The elder shall serve the younger.
ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
Den eldste skal tjene den yngste.
ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
it was sayde vnto her not by the reason of workes but by grace of ye caller: the elder shall serve the yonger.
it was sayde thus vnto her: The greater shal serue the lesse.
It was said vnto her, The elder shal serue the yonger.
It was sayde vnto her: The elder shall serue the younger.
It was said unto her, The elder shall serve the younger.
it was said to her, "The elder will serve the younger."
`The greater shall serve the less;'
it was said unto her, The elder shall serve the younger.
it was said unto her, The elder shall serve the younger.
It was said to her, The older will be the servant of the younger.
it was said to her, "The elder will serve the younger."
it was said to her,“The older will serve the younger,”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: De som er barn etter kjødet, er ikke Guds barn; men løftets barn blir regnet som ætten.
9For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
10Og ikke bare det: Rebekka hadde også unnfanget ved én mann, vår far Isak,
11(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
22Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
23Herren sa til henne: To folkeslag er i ditt morsliv, og to folk skal skilles ut fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24Da tiden var inne for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
15Rebekka tok de fine klærne til sin eldste sønn Esau, som hun hadde hos seg i huset, og kledde dem på Jakob, sin yngste sønn.
34Abraham ble far til Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.
29Folk skal tjene deg, og folkeslag skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet den som velsigner deg.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
40Ved sverdet ditt skal du leve, og du skal tjene din bror. Men når du får herredømme, skal du bryte hans åk av din nakke.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.
42Da ble Rebekka fortalt hva hennes eldste sønn Esau hadde sagt. Hun sendte bud og kalte på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau tenker på deg og trøster seg med å ville drepe deg.
26Deretter kom broren hans ut, og han holdt Esau i hælen; og han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?
26Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din si til Esau, din bror:
10Da sa hun til Abraham: Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes, for denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med en slavekvinne og én med en fri kvinne.
19Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
28Isak elsket Esau, for han likte viltet han fikk av ham. Men Rebekka elsket Jakob.
30En slekt skal tjene ham; den skal regnes som Herrens generasjon.
18Jakob elsket Rakel, og han sa: Jeg vil tjene deg i sju år for den yngre datteren din, Rakel.
2For Juda fikk overtaket over sine brødre, og av ham kom fyrsten; men førstefødselsretten var Josefs.)
16Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
9Dette er slektshistorien til Esau, edomittenes far, i Se'ir-fjellene:
2Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Likevel elsket jeg Jakob.
33Jakob sa: Sverg meg det i dag. Og han sverget til ham og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
30Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnenes sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
12Men Gud sa til Abraham: Ta det ikke tungt på grunn av gutten og din slavekvinne. Gjør alt det Sara sier til deg, lytt til hennes røst, for i Isak skal din ætt kalles.
8Han gav ham omskjærelsespakten. Og slik fikk Abraham Isak, og han omskar ham den åttende dagen. Isak fikk Jakob, og Jakob fikk de tolv stamfedrene.
3Han grep sin bror i hælen i mors liv, og med sin styrke kjempet han med Gud.
31Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
25Han sa: Forbannet være Kanaan; en tjeneres tjener skal han være for sine brødre.