1 Mosebok 21:7
Og hun sa: Hvem skulle vel ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? For jeg har født ham en sønn i hans høye alder.
Og hun sa: Hvem skulle vel ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? For jeg har født ham en sønn i hans høye alder.
Hun sa: Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? Likevel har jeg født en sønn i hans alderdom.
Hun sa også: «Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? Likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.»
Og hun sa: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Og hun sa: 'Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom!'
Hun sa også: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Og hun sa, Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Hun sa også: Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Hun sa også: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara ville gi barnet bryst? Og likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Og hun sa: 'Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sarah skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i min alderdom.'
Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Hun sa også: "Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara ville amme barn? Men jeg har født ham en sønn i hans alderdom."
And she added, 'Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? Yet I have borne him a son in his old age.'
Og hun sa: Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født en sønn i hans alderdom.
Og hun sagde: Hvo skulde have sagt til Abraham: Sara haver givet Børn at die? thi jeg haver født en Søn i hans Alderdom.
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should have given children suck? for I have born him a son in his old a.
Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
And she said, Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? For I have borne him a son in his old age.
Hun sa: "Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom."
Hun sa også: «Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født ham en sønn på hans gamle dager.»
Og hun sa: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født en sønn til ham i hans alderdom.
Og hun sa: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle amme et barn? For se, jeg har gitt ham en sønn på sine gamle dager.
She sayde also: who wolde haue sayde vnto Abraham that Sara shulde haue geuen childern sucke or yt I shulde haue borne him a sonne in his olde age:
She sayde morouer: Who wolde haue saide vnto Abraham, that Sara shulde geue children sucke, and beare him a sonne in his olde age?
Againe she said, Who would haue saide to Abraham, that Sarah shoulde haue giuen children sucke? for I haue borne him a sonne in his olde age.
She sayd also: who would haue sayde vnto Abraham, that Sara shoulde haue geuen chyldren sucke? for I haue borne him a sonne in his olde age.
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should have given children suck? for I have born [him] a son in his old age.
She said, "Who would have said to Abraham, that Sarah would nurse children? For I have borne him a son in his old age."
She saith also, `Who hath said to Abraham, Sarah hath suckled sons, that I have born a son for his old age?'
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should give children suck? For I have borne him a son in his old age.
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should give children suck? for I have borne him a son in his old age.
And she said, Who would have said to Abraham that Sarah would have a child at her breast? for see, I have given him a son now when he is old.
She said, "Who would have said to Abraham, that Sarah would nurse children? For I have borne him a son in his old age."
She went on to say,“Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? Yet I have given birth to a son for him in his old age!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren så til Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovet.
2For Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, på den tiden Gud hadde fastsatt.
3Abraham ga sønnen som var født ham, han som Sara hadde født, navnet Isak.
4Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.
5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans, Isak, ble født.
6Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.
15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
16Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn ved henne. Ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli mor til folkeslag; konger over folk skal komme fra henne.
17Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo, og han sa med seg selv: Skal det fødes barn for en som er hundre år? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?
18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt ansikt!
19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, med hans etterkommere etter ham.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, i teltet.
10Da sa han: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg til den fastsatte tiden, og se, Sara, din kone, skal få en sønn. Sara hørte det i teltdøren, som var bak ham.
11Abraham og Sara var gamle og langt oppe i årene, og det var opphørt for Sara etter kvinners vis.
12Derfor lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få den gleden, nå når jeg er blitt gammel, når også min herre er gammel?
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel?
14Er noe for vanskelig for Herren? Til den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, og Sara skal få en sønn.
15Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avvent.
9Men Sara så at sønnen til Hagar, egypteren, hun som hadde født Abraham en sønn, spottet.
10Da sa hun til Abraham: Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes, for denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.
36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn for min herre da hun var gammel, og til ham har han gitt alt han eier.
9For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
20Etter dette kom det melding til Abraham: Se, Milka har også født barn til din bror Nakor.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange og fødte et barn, selv om hun var kommet langt forbi sin alder, fordi hun aktet ham trofast som hadde lovt.
12Men Gud sa til Abraham: Ta det ikke tungt på grunn av gutten og din slavekvinne. Gjør alt det Sara sier til deg, lytt til hennes røst, for i Isak skal din ætt kalles.
30Men Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å føde. Jeg ber deg, gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne. Og Abram hørte på Sarai.
17Så ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans tjenestekvinner, så de igjen kunne få barn.
18For Herren hadde stengt alle kvinners morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
22Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: Gud har tatt bort min skam.