1 Mosebok 21:6

Norsk KJV Aug 2025

Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 54:1 : 1 Bryt ut i jubel, du ufruktbare som ikke fødte; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde veer. For den forlatte har flere barn enn den gifte kvinnen, sier Herren.
  • 1 Mos 17:17 : 17 Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo, og han sa med seg selv: Skal det fødes barn for en som er hundre år? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?
  • 1 Mos 18:12-15 : 12 Derfor lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få den gleden, nå når jeg er blitt gammel, når også min herre er gammel? 13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel? 14 Er noe for vanskelig for Herren? Til den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, og Sara skal få en sønn. 15 Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
  • Sal 126:2 : 2 Da ble vår munn fylt med latter og vår tunge med gledesang; da sa de blant hedningene: Herren har gjort store ting for dem.
  • Jes 49:15 : 15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
  • Jes 49:21 : 21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?
  • 1 Sam 1:26-2:10 : 26 Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren. 27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om. 28 Derfor overgir jeg ham også til Herren; så lenge han lever, skal han være overgitt til Herren. Og han tilba Herren der. 1 Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte jubler i HERREN, mitt horn er løftet i HERREN. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. 2 Ingen er hellig som HERREN, for det er ingen utenom deg; det finnes heller ingen klippe som vår Gud. 3 Snakk ikke lenger så overmodig, la ikke hovmod komme ut av deres munn. For HERREN er en Gud som kjenner alt, og han veier gjerningene. 4 De mektiges buer er brutt, og de som snublet, er kledd med styrke. 5 De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak. 6 HERREN lar dø og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp. 7 HERREN gjør fattig og gjør rik; han nedbøyer, og han opphøyer. 8 Han reiser den fattige opp av støvet, løfter den trengende fra møkkhaugen for å sette dem blant fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens søyler tilhører HERREN, og han har grunnlagt verden på dem. 9 Han verner føttene til sine trofaste, men de onde må tie i mørket; for ingen seirer ved styrke. 10 HERRENS motstandere blir knust. Fra himmelen lar han det tordne over dem. HERREN skal dømme hele jorden. Han vil gi styrke til sin konge og opphøye hornet til sin salvede.
  • Sal 113:9 : 9 Han lar den barnløse få bo i huset og bli en lykkelig mor til barn. Lov Herren.
  • Luk 1:14 : 14 Du skal få glede og jubel, og mange skal fryde seg over hans fødsel.
  • Luk 1:46-55 : 46 Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser, 48 for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49 for den mektige har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn. 50 Hans miskunn varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 51 Han har vist sin arm med velde; han har spredt dem som var hovmodige i hjertets tanker. 52 Han har støtt mektige ned fra tronen og opphøyet dem som er ringe. 53 Han har mettet de sultne med gode gaver, og de rike har han sendt tomhendte bort. 54 Han har tatt seg av sin tjener Israel og husket på sin miskunn, 55 slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt til evig tid.
  • Luk 1:58 : 58 Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.
  • Joh 16:21-22 : 21 Når en kvinne er i fødsel, har hun smerte, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, minnes hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Slik har også dere nå sorg; men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden deres fra dere.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
  • Gal 4:27-28 : 27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har fødselsveer! For den ensomme har mange flere barn enn hun som har mann. 28 Men vi, brødre, er slik Isak var, løftets barn.
  • Hebr 11:11 : 11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange og fødte et barn, selv om hun var kommet langt forbi sin alder, fordi hun aktet ham trofast som hadde lovt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, i teltet.

    10Da sa han: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg til den fastsatte tiden, og se, Sara, din kone, skal få en sønn. Sara hørte det i teltdøren, som var bak ham.

    11Abraham og Sara var gamle og langt oppe i årene, og det var opphørt for Sara etter kvinners vis.

    12Derfor lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få den gleden, nå når jeg er blitt gammel, når også min herre er gammel?

    13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel?

    14Er noe for vanskelig for Herren? Til den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, og Sara skal få en sønn.

    15Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.

  • 84%

    7Og hun sa: Hvem skulle vel ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? For jeg har født ham en sønn i hans høye alder.

    8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avvent.

    9Men Sara så at sønnen til Hagar, egypteren, hun som hadde født Abraham en sønn, spottet.

    10Da sa hun til Abraham: Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes, for denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak.

  • 83%

    15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.

    16Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn ved henne. Ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli mor til folkeslag; konger over folk skal komme fra henne.

    17Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo, og han sa med seg selv: Skal det fødes barn for en som er hundre år? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?

    18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt ansikt!

    19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, med hans etterkommere etter ham.

  • 78%

    1Herren så til Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovet.

    2For Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, på den tiden Gud hadde fastsatt.

    3Abraham ga sønnen som var født ham, han som Sara hadde født, navnet Isak.

  • 5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans, Isak, ble født.

  • 21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.

  • 36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn for min herre da hun var gammel, og til ham har han gitt alt han eier.

  • 9For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.

  • 12Men Gud sa til Abraham: Ta det ikke tungt på grunn av gutten og din slavekvinne. Gjør alt det Sara sier til deg, lytt til hennes røst, for i Isak skal din ætt kalles.

  • 11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange og fødte et barn, selv om hun var kommet langt forbi sin alder, fordi hun aktet ham trofast som hadde lovt.

  • 21Inntil han fyller din munn med latter og dine lepper med jubel.

  • 68%

    17Så ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans tjenestekvinner, så de igjen kunne få barn.

    18For Herren hadde stengt alle kvinners morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.

  • 14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre deg tallrik.

  • 26da vil også jeg le av deres ulykke, jeg vil gjøre narr når redselen kommer over dere,

  • 2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å føde. Jeg ber deg, gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne. Og Abram hørte på Sarai.

  • 1Sara ble hundre og tjuesju år gammel. Dette var årene i Saras liv.

  • 2Og Abraham sa om sin kone Sara: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara.

  • 23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: Gud har tatt bort min skam.

  • 6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, lag i stand tre mål fint mel, kna det og bak kaker på ildstedet.