1 Mosebok 21:6
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»
Og Sara sa: Gud har latt meg le, og alle som hører det, skal le med meg.
Sara sa: 'Gud har fått meg til å le; alle som får høre om dette, vil le sammen med meg.'
Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører om det vil le med meg.
Og Sara sa, Gud har gjort meg til latter, så alle som hører det vil le sammen med meg.
Sara sa: Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har skapt latter for meg; alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Sara sa: "Gud har gitt meg latter, alle som hører det vil le med meg."
Sarah said, 'God has brought me laughter, and everyone who hears about this will laugh with me.'
Sara sa: Gud har gitt meg latter; alle som hører om dette vil le med meg.
Da sagde Sara: Gud haver gjort mig en Latter; hver den, som dette hører, maa lee ad mig.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører det vil le med meg.
And Sarah said, God has made me laugh, so that all who hear will laugh with me.
Sara sa: "Gud har fått meg til å le. Alle som hører det vil le med meg."
Og Sara sa: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det vil le med meg.»
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har gitt meg en grunn til å le, og alle som hører om det vil le med meg.
And Sara sayde: God hath made me a laughinge stocke: for all yt heare will laugh at m
And Sara sayde: God hath prepared a ioye for me, for who so euer heareth of it, wyll reioyse with me.
Then Sarah said, God hath made me to reioyce: all that heare will reioyce with me.
But Sara sayde: God hath made me to reioyce, so that all that heare, wyll ioy with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, [so that] all that hear will laugh with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
and Sarah saith, `God hath made laughter for me; every one who is hearing laugheth for me.'
And Sarah said, God hath made me to laugh. Every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh; every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God has given me cause for laughing, and everyone who has news of it will be laughing with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
Sarah said,“God has made me laugh. Everyone who hears about this will laugh with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, i teltet.
10Da sa han: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg til den fastsatte tiden, og se, Sara, din kone, skal få en sønn. Sara hørte det i teltdøren, som var bak ham.
11Abraham og Sara var gamle og langt oppe i årene, og det var opphørt for Sara etter kvinners vis.
12Derfor lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få den gleden, nå når jeg er blitt gammel, når også min herre er gammel?
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel?
14Er noe for vanskelig for Herren? Til den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, og Sara skal få en sønn.
15Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
7Og hun sa: Hvem skulle vel ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? For jeg har født ham en sønn i hans høye alder.
8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avvent.
9Men Sara så at sønnen til Hagar, egypteren, hun som hadde født Abraham en sønn, spottet.
10Da sa hun til Abraham: Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes, for denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak.
15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
16Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn ved henne. Ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli mor til folkeslag; konger over folk skal komme fra henne.
17Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo, og han sa med seg selv: Skal det fødes barn for en som er hundre år? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?
18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt ansikt!
19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, med hans etterkommere etter ham.
1Herren så til Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovet.
2For Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, på den tiden Gud hadde fastsatt.
3Abraham ga sønnen som var født ham, han som Sara hadde født, navnet Isak.
5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans, Isak, ble født.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.
36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn for min herre da hun var gammel, og til ham har han gitt alt han eier.
9For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
12Men Gud sa til Abraham: Ta det ikke tungt på grunn av gutten og din slavekvinne. Gjør alt det Sara sier til deg, lytt til hennes røst, for i Isak skal din ætt kalles.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange og fødte et barn, selv om hun var kommet langt forbi sin alder, fordi hun aktet ham trofast som hadde lovt.
21Inntil han fyller din munn med latter og dine lepper med jubel.
17Så ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans tjenestekvinner, så de igjen kunne få barn.
18For Herren hadde stengt alle kvinners morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre deg tallrik.
26da vil også jeg le av deres ulykke, jeg vil gjøre narr når redselen kommer over dere,
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å føde. Jeg ber deg, gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne. Og Abram hørte på Sarai.
1Sara ble hundre og tjuesju år gammel. Dette var årene i Saras liv.
2Og Abraham sa om sin kone Sara: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: Gud har tatt bort min skam.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, lag i stand tre mål fint mel, kna det og bak kaker på ildstedet.