Romerbrevet 4:16
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
Derfor fikk han løftet ved tro, for at det skulle være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten — ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være ved nåde; så løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som er av troen til Abraham; som er far til oss alle.
Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,
Derfor er løftet ved troen, for at det kunne være av nåde, og stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde; så løftet kan være sikkert for hele avkommet; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro; som er vår alles far,
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for de som er av loven, men også for de som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem som er av loven, men også dem som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det gjennom tro, slik at det kan skje ved nåde, for at løftet skal være sikkert for alle etterkommere, ikke bare for dem som tilhører loven, men også for dem som følger troen til Abraham, som er vår felles far,
Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
Derfor er det av troen, for at det skulle være av nåde, så løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den av troen til Abraham, som er far til oss alle.
Therefore, the promise comes by faith, that it may be according to grace, so that it might be guaranteed to all the offspring—not only to those who are of the law, but also to those who share the faith of Abraham, who is the father of us all.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er Forjættelsen ved Tro, saa at den (gives) af Naade, paa det at den maa staae fast for den ganske Æt, ikke alene for den, som haver Loven, men og for den, som haver Abrahams Tro, hvilken er alles vores Fader,
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the pmise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
Derfor er arven av tro, for at den kan være av nåde, slik at løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end that the promise might be sure to all the descendants; not to those only who are of the law, but also to those who are of the faith of Abraham, who is the father of us all,
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for all ætten, ikke bare den som er av loven, men også den som er av Abrahams tro, som er alles vår far.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem av loven, men også for dem av Abrahams tro, som er far for oss alle.
Therfore by fayth is the inheritauce geven that it myght come of faveour: and the promes myght be sure to all the seed. Not to them only which are of the lawe: but also to them which are of the fayth of Abraham which is the father of vs all.
Therfore was the promes made thorow fayth, that it myght come off fauoure, wherby the promesse myghte be made sure vnto all the sede: not onely vnto him which is off the lawe, but also vnto him that is of the faith of Abraha which is the father of vs all.
Therefore it is by faith, that it might come by grace, and the promise might be sure to all the seede, not to that onely which is of the Lawe: but also to that which is of the faith of Abraham, who is the father of vs all,
Therefore by fayth is the inheritaunce geuen that it might come by grace, that the promise myght be sure to all ye seede, not to that only which is of the lawe, but to that also which is of the fayth of Abraham, which is the father of vs al.
Therefore [it is] of faith, that [it might be] by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the seed, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
Because of this `it is' of faith, that `it may be' according to grace, for the promise being sure to all the seed, not to that which `is' of the law only, but also to that which `is' of the faith of Abraham,
For this cause `it is' of faith, that `it may be' according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all
For this cause [it is] of faith, that [it may be] according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all
For this reason it is of faith, so that it may be through grace; and so that the word of God may be certain to all the seed; not only to that which is of the law, but to that which is of the faith of Abraham, who is the father of us all,
For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the seed, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
For this reason it is by faith so that it may be by grace, with the result that the promise may be certain to all the descendants– not only to those who are under the law, but also to those who have the faith of Abraham, who is the father of us all
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Kommer da denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet ham til rettferdighet, for Abraham.
10Hvordan ble den da regnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men uomskåret.
11Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på troens rettferdighet, den han hadde mens han ennå var uomskåret, for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, så også rettferdigheten kan tilregnes dem.
12Og han er far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han ennå var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, kom ikke til Abraham eller hans ætt ved loven, men ved troens rettferdighet.
14For hvis de som er av loven, er arvinger, er troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
15For loven virker vrede; for der hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
6Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Så skal dere vite at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre hedningene, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som er av tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Så skal din ætt være.
19Og uten å bli svak i troen, så han ikke på at hans egen kropp allerede var nærmest død – han var omkring hundre år – heller ikke på at Saras morsliv var dødt.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved tro kunne få Åndens løfte.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt—når den er stadfestet—opphever ingen eller legger noe til.
16Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'og til etterkommere', som om det gjaldt mange, men som om én: 'og til din ætt', som er Kristus.
17Dette sier jeg: Den pakten som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet settes ut av kraft.
18For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
1Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir troen regnet til rettferdighet.
17Ved tro, da Abraham ble satt på prøve, bar han fram Isak som offer; ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
16vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke ved lovgjerninger; for ved lovgjerninger blir intet menneske rettferdiggjort.
28Men vi, brødre, er slik Isak var, løftets barn.
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med en slavekvinne og én med en fri kvinne.
25Dere er profetenes barn og barn av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: De som er barn etter kjødet, er ikke Guds barn; men løftets barn blir regnet som ætten.
27Hvor blir det så av vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi holder fast ved at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
21Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være ved loven.
22Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
26For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
30Siden Gud er én, skal han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at dette ble regnet ham til,
24men også for vår skyld, som det skal tilregnes, vi som tror på ham som reiste opp Jesus, vår Herre, fra de døde,
22Dette er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell.
5Dem tilhører fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er over alle, Gud, velsignet i evighet. Amen.
10Og ikke bare det: Rebekka hadde også unnfanget ved én mann, vår far Isak,
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for: Den rettferdige skal leve ved tro.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
18Siden Abraham jo skal bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag på jorden skal velsignes i ham?
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange og fødte et barn, selv om hun var kommet langt forbi sin alder, fordi hun aktet ham trofast som hadde lovt.