Galaterbrevet 3:21
Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være ved loven.
Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være ved loven.
Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
Er da loven imot Guds løfter? På ingen måte! For om det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis en lov hadde vært gitt som kunne gi liv, ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er derfor loven imot Guds løfter? Overhodet ikke! For hvis en lov kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Langt ifra; for hvis det hadde vært en lov som kunne gitt liv, da skulle virkelig rettferdighet vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme ved loven.
Er så loven mot Guds løfter? Gud forby: for dersom det var givet en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten sannelig ha vært ved loven.
Er så loven imot Guds løfter? På ingen måte! Hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Nei, det kan du tro det ikke; for om det var gitt en lov som kunne gi liv, ville rettferdighet utvilsomt komme av loven.
Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
Er da loven mot Guds løfter? Absolutt ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten i sannhet være av loven.
Is the law, therefore, opposed to the promises of God? Certainly not! For if a law had been given that could impart life, then righteousness would certainly have come by the law.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne rettferdigheten virkelig være ved loven.
Er da Loven mod Guds Forjættelser? Det være langt fra! Thi var der given en Lov, som kunde levendegjøre, da erholdtes Retfærdighed virkeligen ved Loven.
Is the law then ainst the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could have given life, verily righteousness should have been by the law.
Er da loven mot Guds løfter? Nei, på ingen måte. For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig være av loven.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could have given life, then truly righteousness would have been by the law.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! Hvis det hadde blitt gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis en lov var gitt som kunne gjøre levende, så ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
Er loven da mot Guds løfter? På ingen måte! For hvis en lov var blitt gitt som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært ved loven.
Ys the lawe then agaynst ye promes of God? God forbid. How be it yf ther had bene a lawe geve which coulde have geven lyfe: then no doute rightewesnes shuld have come by ye lawe.
Is the lawe then agaynst the promyses of God? God forbyd. Howbeit yf there had bene geuen a lawe which coulde haue geue life, the no doute righteousnes shulde come of the lawe.
Is the Lawe then against the promises of God? God forbid: For if there had bene a Lawe giuen which coulde haue giuen life, surely righteousnes should haue bene by the Lawe.
Is the lawe then against the promise of God? God forbyd. For yf there had ben a lawe geuen which coulde haue geuen life: then no doubt righteousnesse shoulde haue ben by the lawe.
[Is] the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could have given life, verily righteousness should have been by the law.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could make alive, most assuredly righteousness would have been of the law.
the law, then, `is' against the promises of God? -- let it not be! for if a law was given that was able to make alive, truly by law there would have been the righteousness,
Is the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could make alive, verily righteousness would have been of the law.
Is the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could make alive, verily righteousness would have been of the law.
Is the law then against the words of God? in no way; because if there had been a law which was able to give life, truly righteousness would have been by the law.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could make alive, most certainly righteousness would have been of the law.
Is the law therefore opposed to the promises of God? Absolutely not! For if a law had been given that was able to give life, then righteousness would certainly have come by the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Dette sier jeg: Den pakten som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet settes ut av kraft.
18For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
19Hva skal så loven til? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil ætten skulle komme som løftet var gitt til; den ble formidlet ved engler, gjennom en mellommann.
20En mellommann er ikke mellommann for bare én, men Gud er én.
10For alle som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står skrevet i lovens bok og gjør etter det.
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for: Den rettferdige skal leve ved tro.
12Men loven bygger ikke på tro; derimot: Den som gjør disse ting, skal leve ved dem.
20Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet, uavhengig av loven, blitt åpenbart, vitnet av loven og profetene.
22Dette er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell.
22Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
23Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innesperret til den tro som senere skulle bli åpenbart.
24Slik var loven vår oppdrager fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdigheten kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.
30Siden Gud er én, skal han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
31Opphever vi da loven ved troen? På ingen måte! Vi stadfester loven.
27Hvor blir det så av vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi holder fast ved at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
16vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke ved lovgjerninger; for ved lovgjerninger blir intet menneske rettferdiggjort.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Langt derifra!
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, kom ikke til Abraham eller hans ætt ved loven, men ved troens rettferdighet.
14For hvis de som er av loven, er arvinger, er troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
15For loven virker vrede; for der hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
4For Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror.
5For Moses beskriver den rettferdighet som er av loven: Den som gjør disse ting, skal leve ved dem.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
39Og i ham blir hver den som tror, rettferdiggjort fra alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moses' lov.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved tro kunne få Åndens løfte.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt—når den er stadfestet—opphever ingen eller legger noe til.
13Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
21Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke hva loven sier?
5Han som gir dere Ånden og gjør mirakler blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?
6Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av tro.
2Dette vil jeg bare få vite av dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?
13For før loven kom, var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er lov.
4Dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden.
13For det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
31Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, nådde ikke fram til rettferdighetens lov.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.