Romerbrevet 7:13
Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt meg til død? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg gjennom det gode, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode døden for meg? Langt ifra. Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket døden i meg ved det gode; for at synden med budet skulle bli overstrømmende syndig.
Har da det gode ført til min død? Langt ifra. Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, skapte død ved hjelp av det gode for å påføre meg død, så synden skulle bli overmåte syndig gjennom budet.
Blev da det gode gjort til død for meg? Gud forby! Men for at synden skulle vise seg å være synd, arbeidet døden i meg ved det gode; så synden ble meget syndig ved budet.
Har det gode dermed blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden ble synlig som synd ved å forårsake død gjennom det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Snarere var det synden, for at den kunne bli kjent som synd ved å bringe død gjennom det gode, slik at synden kunne bli overmåte syndig gjennom budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle bli avslørt som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode til min død? Nei, Gud forby. Men synden, for å kunne vise seg som synd, virket med det som er godt og framkalte død i meg, slik at synden ved budet ble overveldende syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg å være synd, virket død i meg gjennom det gode, så synden kunne bli ufattelig syndig gjennom budet.
Did what is good then become death to me? Certainly not! But sin, in order to be recognized as sin, used what is good to bring about my death, so that sin might become utterly sinful through the commandment.
Er da det gode blitt til død for meg? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Er da det, som er godt, blevet mig (til) Død? Det være langt fra! men Synden (er bleven det), for at den skulde kjendes som Synd, da den formedelst det Gode bevirkede mig Døden, paa det at Synden formedelst Budet skulde vorde overmaade syndig.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Ble da det som er godt til død for meg? Slett ikke. Men synden, for at den skulle vises å være synd, som skaper død i meg ved det som er godt; slik at synden ved budet skulle bli uttalt syndig.
Was then that which is good made death unto me? Certainly not. But sin, that it might appear sin, was producing death in me through what is good; that sin through the commandment might become exceedingly sinful.
Ble da det gode til død for meg? På ingen måte! Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden gjennom budet kunne vise seg å være overmåte syndig.
Er det da det gode som er blitt til død for meg? Slett ikke! Men det var synden, for at den skulle fremstå som synd, idet den gjennom det gode virket død for meg, slik at synden fremsto som overmåte syndig ved budet.
Har da det som var godt, blitt død for meg? På ingen måte. Men synden gjorde dette, slik at den kunne bli åpenbart som synd ved å forvolde meg død gjennom det som var godt; slik at synden kunne bli overmåte syndig ved budet.
Var det da det gode som førte til død for meg? På ingen måte. Men synden som skulle bli synlig som synd, arbeidet død i meg gjennom det gode; for at synden ved budet skulle fremstå som langt mer ond.
Was that then which is good made deeth vnto me? God forbyd. Naye synne was deeth vnto me that it myght appere how that synne by the meanes of that which is good had wrought deeth in me: that synne which is vnder the commandemet myght be out of measure synfull.
Is that then which is good, become death vnto me? God forbyd. But synne, that it mighte appeare how yt it is synne, hath wroughte me death thorow good: that synne mighte be out of measure synfull by the commaundement.
Was that then which is good, made death vnto me? God forbid: but sinne, that it might appeare sinne, wrought death in me by that which is good, that sinne might be out of measure sinfull by the commandement.
Was that then which was good, made death vnto me? God forbyd. But sinne, that sinne myght appeare, by that which was good to worke death in me: that sinne by ye commaundement, myght be out of measure sinfull.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
That which is good then, to me hath it become death? let it not be! but the sin, that it might appear sin, through the good, working death to me, that the sin might become exceeding sinful through the command,
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; --that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good;--that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Was then that which is good, death to me? In no way. But the purpose was that sin might be seen to be sin by working death to me through that which is good; so that through the orders of the law sin might seem much more evil.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did that which is good, then, become death to me? Absolutely not! But sin, so that it would be shown to be sin, produced death in me through what is good, so that through the commandment sin would become utterly sinful.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.
6Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde bort fra det som holdt oss bundet, så vi tjener i Åndens nye liv og ikke etter bokstavens gamle måte.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som grep anledningen ved budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
11For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
12Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
19For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
22For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Langt derifra!
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større?
2Langt derifra! Hvordan kan vi som er døde fra synden, fortsatt leve i den?
20Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, ble nåden enda større:
21for at, slik som synden hersket ved døden, skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
14For synden skal ikke ha herredømme over dere; for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
7For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
8Og hvorfor ikke heller si, slik vi blir baktalt for, og som noen hevder at vi sier: «La oss gjøre det onde, så det gode kan komme»? Deres dom er rettferdig.
9Hva så? Er vi bedre enn de andre? Nei, slett ikke! For vi har allerede lagt fram at både jøder og hedninger alle er under synd.
12Derfor: Slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og slik døden kom over alle mennesker fordi alle syndet:
13For før loven kom, var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er lov.
56Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
21Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være ved loven.
23For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.
10For det han døde, døde han bort fra synden én gang for alle; men det han lever, lever han for Gud.
11Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud ved Kristus Jesus, vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i kroppen deres, så dere lyder dens begjær.
20Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Hva slags frukt hadde dere den gang av de tingene som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er død.
7For den som er død, er frikjent fra synden.
15Når begjæret har unnfanget, føder det synd; og når synden er fullmoden, fører den til død.
17All urett er synd, og det finnes synd som ikke er til døden.
12For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven;
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; for synd er lovbrudd.
9Vi vet dette: Loven er ikke gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og syndere, for uhellige og vanhellige, for far- og morsdrapere, for drapsmenn,