Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.

For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud: Ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, dømte han synden i kjøttet.

Slik skulle lovens rettferdige krav bli oppfylt i oss som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.

For de som er etter kjøttet, har sinnet vendt mot det som hører kjøttet til; men de som er etter Ånden, mot det som hører Ånden til.

For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.

For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud; det underordner seg ikke Guds lov, og det kan heller ikke.

De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.

Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.

Men dersom Kristus er i dere, er kroppen riktignok død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.

Og dersom hans Ånd, han som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.

Så da, søsken, er vi skyldnere, men ikke overfor kjøttet, så vi skulle leve etter kjøttet.

For hvis dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden setter kroppens gjerninger i døden, skal dere leve.

Alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.

Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle leve i frykt; men dere fikk Ånden som gir oss barnekår. Ved den roper vi: «Abba, Far!»

Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og Kristi medarvinger—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.

For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.

For skapningens inderlige lengsel venter på at Guds barn skal bli åpenbart.

For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,

om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens slaveri og føres inn i den frihet som Guds barns herlighet gir.

For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.

Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.

For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?

Men hvis vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi bør, men Ånden selv går i forbønn for oss med ordløse sukk.

Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans plan.

For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli lik hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange søsken.

Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.

Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle—hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alt sammen med ham?

Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.

Hvem er den som fordømmer? Kristus Jesus er den som døde—ja, mer enn det, som også ble reist opp—han er ved Guds høyre hånd og går også i forbønn for oss.

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?

Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktesauer.

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter, verken krefter, verken det som er nå eller det som skal komme,

verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.