Romerbrevet 8:30
Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Og dem han forut bestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Og dem som han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Og videre, dem han har utvalgt, dem har han også kalt; og dem han har kalt, dem har han også rettferdiggjort; og dem han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.
Og dem som han på forhånd har bestemt, dem har han også kalt; og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.
Videre, dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Og dem han på forhånd bestemte, kalte han også, og dem han kalte, rettferdiggjorde han også, og dem han rettferdiggjorde, herliggjorde han også.
Og dem som han forutbestemte, dem kalte han også. Og dem som han kalte, dem rettferdiggjorde han også. Og dem som han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Dem han på forhånd bestemte, kalte han også. Dem han kalte, rettferdiggjorde han også. Og dem han rettferdiggjorde, herliggjorde han også.
Og dem som han på forhånd bestemte, kalte han også; og dem han kalte, rettferdiggjorde han; og dem han rettferdiggjorde, herliggjorde han også.
Dem han utpekte, kaller han også; dem han kaller, rettferdiggjør han også; og dem han rettferdiggjør, opphøyer han også.
Og dem han forutbestemte, dem har han også kalt; og dem han har kalt, har han også rettferdiggjort; og dem han har rettferdiggjort, har han også herliggjort.
Og dem han forutbestemte, dem har han også kalt; og dem han har kalt, har han også rettferdiggjort; og dem han har rettferdiggjort, har han også herliggjort.
Og dem som han forut bestemte, dem kalte han også; og dem som han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem som han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
And those He predestined, He also called; and those He called, He also justified; and those He justified, He also glorified.
Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Men hvilke han forud beskikkede, dem haver han og kaldet; og hvilke han kaldte, dem haver han og retfærdiggjort; men hvilke han retfærdiggjorde, dem haver han og herliggjort.
Moreover whom he did predestinate, them he also called: and whom he called, them he also justified: and whom he justified, them he also glorified.
Dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Moreover whom He predestined, these He also called; whom He called, these He also justified; and whom He justified, these He also glorified.
Og dem han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
Og dem som han forutbestemte, dem kalte han også. Og dem som han kalte, dem rettferdiggjorde han også. Og dem som han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Og dem han forut bestemte, dem har han også kalt. Og dem han kalte, dem har han også rettferdiggjort. Og dem han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
Og dem han forut har bestemt, har han også kalt; og dem han har kalt, har han også rettferdiggjort; og dem han har rettferdiggjort, har han også herliggjort.
Morover which he apoynted before them he also called. And which he called them also he iustified which he iustified them he also glorified.
As for those whom he hath ordeyned before, them hath he called also: and whom he hath called, the hath he also made righteous: and whom he hath made righteous, them hath he glorified also.
Moreouer whom he predestinate, them also he called, & whom he called, them also he iustified, & whom he iustified, them he also glorified.
Moreouer, whom he dyd predestinate, the also he called. And whom he called, them also he iustified: And whom he iustified, them he also glorified.
Moreover whom he did predestinate, them he also called: and whom he called, them he also justified: and whom he justified, them he also glorified.
Whom he predestined, those he also called. Whom he called, those he also justified. Whom he justified, those he also glorified.
and whom He did fore-appoint, these also He did call; and whom He did call, these also He declared righteous; and whom He declared righteous, these also He did glorify.
and whom he foreordained, them he also called: and whom he called, them he also justified: and whom he justified, them he also glorified.
and whom he foreordained, them he also called: and whom he called, them he also justified: and whom he justified, them he also glorified.
And those who were marked out by him were named; and those who were named were given righteousness; and to those to whom he gave righteousness, in the same way he gave glory.
Whom he predestined, those he also called. Whom he called, those he also justified. Whom he justified, those he also glorified.
And those he predestined, he also called; and those he called, he also justified; and those he justified, he also glorified.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans beslutning.
29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
32Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alt med ham?
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
34Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde—ja, mer enn det, som ble reist opp—han sitter ved Guds høyre hånd og går også i forbønn for oss.
4For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og uten feil for ham, i kjærlighet.
5Han forutbestemte oss til å få barnekår ved Jesus Kristus, til seg selv, etter sin viljes gode velbehag.
6Til pris for hans nådes herlighet, som han har vist oss i Den elskede.
11I ham har også vi fått en arv, forutbestemt etter hensikten til ham som virker alt etter sin viljes råd.
12For at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som først satte vårt håp til Kristus.
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
24det vil si oss, som han har kalt, ikke bare av jøder, men også av hedninger?
9Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen plan og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før tidens begynnelse.
6blant dem er også dere, dere som er kalt av Jesus Kristus;
7Til alle som er i Roma, Guds elskede, kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
14til dette kalte han dere gjennom vårt evangelium, for at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet.
30Men fra ham er dere i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
11(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
24De blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
48Da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
20han som i sannhet var forutbestemt før verdens grunnvoll ble lagt, men er blitt åpenbart i disse siste tider for deres skyld,
7for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger i håpet om det evige liv.
1Så er det da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
11etter den evige hensikt som han satte i verk i Kristus Jesus, vår Herre,
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
24Han som kaller dere, er trofast; han skal også gjøre det.
21om at også skaperverket selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens slaveri og inn i Guds barns herlige frihet.
18Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han.
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg allerede fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt,
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og medarvinger med Kristus—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
8Han skal også stadfeste dere helt til enden, så dere kan stå ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.
9Gud er trofast; ved ham ble dere kalt til fellesskap med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
24Og de priste Gud for meg.
8Denne har han latt strømme over oss i all visdom og innsikt.
9Han har kunngjort for oss hemmeligheten om sin vilje, etter sitt gode velbehag som han besluttet i sitt eget råd.
8Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre hedningene, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
14For alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
2Ved ham har vi også ved tro adgang til denne nåden som vi står i, og vi gleder oss over håpet om Guds herlighet.
23Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
16Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
28og det som er lavt i verden og det som blir foraktet, det har Gud valgt — ja, det som ikke er til — for å gjøre det som er til, til intet,
39Og i ham blir hver den som tror, rettferdiggjort fra alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moses' lov.
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
9Så mye mer skal vi nå, når vi er blitt rettferdiggjort ved hans blod, bli frelst fra Guds vrede ved ham.
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.