Romerbrevet 8:23
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
Og ikke bare det; også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker selv i vårt indre mens vi venter på barnekåret, vår kroppens forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv mens vi venter på barnekåret, vårt legemes forløsning.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har Førstegrøden av Ånden, sukker også i oss selv, og venter på barnerett, nemlig forløsningen av vårt legeme.
Ikke bare den, men også vi selv, som har den førstegrøden av Ånden, stønner i oss selv og venter på fullførelsen av vårt sønnskap, utfrielsen av våre legemer.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har den første høsten av Ånden, sukker også i oss selv, mens vi venter på vår rett som Guds barn, nemlig forløsningen av vår kropp.
Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i vårt indre mens vi venter på barnekår, vår kroppslige forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstefrukter, sukker i oss selv, idet vi venter på barnekår, vår kropps forløsning.
Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i våre hjerter mens vi lengter etter barnekårets opphøyelse, vår kropps forløsning.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi venter på å få barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare den, men også vi som har fått Åndens førstefrukter, sukker i våre indre dyp, mens vi venter på adopsjonen – det vil si forlosselsen av vår kropp.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, som er vårt legemes forløsning.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, som er vårt legemes forløsning.
Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde stønner i oss selv mens vi venter på barnekårets innfrielse, vår kropps forløsning.
And not only that, but we ourselves who have the firstfruits of the Spirit—we also groan within ourselves, eagerly waiting for adoption, the redemption of our bodies.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter barnekåret, vår kropps forløsning.
Ja ikke det alene, men ogsaa selv de, som have Aandens Førstegrøde, ogsaa vi selv sukke i os selv, idet vi forvente en sønlig Udkaarelse, vort Legemes Forløsning.
And not only they, but ourselves also, which have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves gan within ourselves, waiting for the adoption, to wit, the redemption of our body.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker også i oss selv mens vi venter på barnekåret, vår kropp sin forløsning.
And not only that, but we also who have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, eagerly waiting for the adoption, the redemption of our body.
Ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker innen oss selv mens vi venter på barnekåret, vår kropps forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i forventning om barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, sukker i vårt indre mens vi venter på barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde stønner i vårt indre mens vi venter på vårt barnekår, vår legemlige forløsning.
Not they only but even we also which have the fyrst frutes of the sprite morne in oureselves and wayte for the (adopcio) and loke for the delivraunce of oure bodyes.
Not they only, but we oure selues also, which haue the first frutes of the sprete, grone within in oure selues for the childshippe, and loke for ye delyueraunce of oure bodye.
And not onely the creature, but we also which haue the first fruites of the Spirit, euen we doe sigh in our selues, waiting for the adoption, euen the redemption of our body.
Not only they, but we also which haue the first fruites of the spirite, and we our selues mourne in our selues, and wayte for the adoption, euen the deliueraunce of our body.
And not only [they], but ourselves also, which have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for the adoption, [to wit], the redemption of our body.
Not only so, but ourselves also, who have the first fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for adoption, the redemption of our body.
And not only `so', but also we ourselves, having the first-fruit of the Spirit, we also ourselves in ourselves do groan, adoption expecting -- the redemption of our body;
And not only so, but ourselves also, who have the first-fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for `our' adoption, `to wit', the redemption of our body.
And not only so, but ourselves also, who have the first-fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for [our] adoption, [to wit], the redemption of our body.
And not only so, but we who have the first fruits of the Spirit, even we have sorrow in our minds, waiting for the time when we will take our place as sons, that is, the salvation of our bodies.
Not only so, but ourselves also, who have the first fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for adoption, the redemption of our body.
Not only this, but we ourselves also, who have the firstfruits of the Spirit, groan inwardly as we eagerly await our adoption, the redemption of our bodies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
10Men dersom Kristus bor i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
11Og dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.
12Derfor, brødre, er vi skyldnere, ikke til kjøttet, så vi skal leve etter kjøttet.
13For dersom dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men dersom dere ved Ånden tar livet av kroppens gjerninger, skal dere leve.
14For alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
15Dere har ikke fått slaveriets ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far.
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og medarvinger med Kristus—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
19For skaperverkets inderlige lengsel venter på at Guds barn skal åpenbares.
20For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
21om at også skaperverket selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens slaveri og inn i Guds barns herlige frihet.
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner i fødselsrier sammen.
24For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp; hvordan kan noen håpe på det han ser?
25Men dersom vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.
26På samme måte hjelper også Ånden vår svakhet; for vi vet ikke hva vi bør be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.
27Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinn er, fordi han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
3Så sant vi, når vi er kledd, ikke blir funnet nakne.
4For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
5for å løse ut dem som var under loven, for at vi skulle få barnekår.
6Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i hjertene deres, som roper: Abba, Far!
14Som er pantet på vår arv, inntil forløsningen av hans kjøpte eiendom, til pris for hans herlighet.
5For ved Ånden venter vi i tro på rettferdighetens håp.
4for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
5For de som er vendt mot kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som hører kjøttet til; men de som er vendt mot Ånden, mot det som hører Ånden til.
5For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.
20For vårt hjemland er i himmelen, og derfra venter vi også frelseren, Herren Jesus Kristus.
21Han skal forvandle vår fornedrede kropp så den blir lik hans herliggjorte kropp, etter den kraft som gjør at han også kan legge alle ting under seg.
22han som også har satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
18Etter sin egen vilje lot han oss bli født ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde blant hans skapninger.
1Så er det da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
2Ved ham har vi også ved tro adgang til denne nåden som vi står i, og vi gleder oss over håpet om Guds herlighet.
3Og ikke bare det, men vi gleder oss også over trengsler, for vi vet at trengsel virker utholdenhet.
11Og ikke bare det, men vi gleder oss også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nå har mottatt forsoningen.
29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
3Blant dem levde også vi alle før, da vi fulgte kjødets lyster og gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn, som de andre.
23Men hver i sin tur: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som hører Kristus til.
10Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
8For den som sår i sitt eget kjød, skal av kjødet høste fordervelse; men den som sår i Ånden, skal av Ånden høste evig liv.
5Han forutbestemte oss til å få barnekår ved Jesus Kristus, til seg selv, etter sin viljes gode velbehag.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.