Romerbrevet 8:22
For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner i fødselsrier sammen.
For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner i fødselsrier sammen.
Vi vet jo at hele skapningen til denne dag sukker og stønner sammen i fødselsrier.
For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.
For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen helt til nå.
For vi vet at hele skapningen sukker og har smerter sammen inntil nå.
For vi vet at hele skapningen stønner og våndes frem til nå.
For vi vet at hele skapningen sammen sukker og føder smerte inntil nå.
For vi vet at hele skapningen sukker sammen og befinner seg i smerte inntil nå.
For vi vet at hele skapningen sammen sukker og har fødselsveer inntil nå.
For vi vet at hele skapningen har sukket sammen og vært i fødselsveer inntil nå.
For vi vet at hele skapningen sukker og stønner med fødselssmerter inntil nå.
For vi vet at hele skapningen sukker og lider smerte sammen til nå.
Vi vet jo at hele skapningen sammen sukker og lider i smerter helt til nå.
Vi vet jo at hele skapningen sammen sukker og lider i smerter helt til nå.
For vi vet at hele skapningen stønner sammen og har vondt sammen helt til nå.
For we know that the whole creation has been groaning together with labor pains until now.
For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner sammen som en fødende kvinne.
Thi vi vide, at hele Skabningen tilsammen sukker og er tilsammen i Smerte indtil nu.
For we know that the whole creation ganeth and travaileth in pain together until now.
For vi vet at hele skapningen sukker og stønner som i fødselssmerter inntil nå.
For we know that the whole creation groans and labors with birth pangs together until now.
For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen inntil nå.
For vi vet at hele skapningen sukker sammen og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.
For vi vet at hele skapningen stønner og sukker sammen helt til nå.
For vi vet at hele skapningen stønner og lider sammen helt til nå.
For we knowe that every creature groneth with vs also and travayleth in payne even vnto this tyme.
For we knowe, that euery creature groneth, and trauayleth with vs in payne vnto the same tyme.
For we knowe that euery creature groneth with vs also, and trauaileth in paine together vnto this present.
For we knowe, that euery creature groneth with vs also, and trauayleth in payne, euen vnto this tyme.
For we know that the whole creation groaneth and travaileth in pain together until now.
For we know that the whole creation groans and travails in pain together until now.
for we have known that all the creation doth groan together, and doth travail in pain together till now.
For we know that the whole creation groaneth and travaileth in pain together until now.
For we know that the whole creation groaneth and travaileth in pain together until now.
For we are conscious that all living things are weeping and sorrowing in pain together till now.
For we know that the whole creation groans and travails in pain together until now.
For we know that the whole creation groans and suffers together until now.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
24For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp; hvordan kan noen håpe på det han ser?
25Men dersom vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.
26På samme måte hjelper også Ånden vår svakhet; for vi vet ikke hva vi bør be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.
27Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinn er, fordi han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
28Og vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans beslutning.
29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og medarvinger med Kristus—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
19For skaperverkets inderlige lengsel venter på at Guds barn skal åpenbares.
20For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
21om at også skaperverket selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens slaveri og inn i Guds barns herlige frihet.
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
18Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
4For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
3Og ikke bare det, men vi gleder oss også over trengsler, for vi vet at trengsel virker utholdenhet.
2Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
21Når en kvinne er i fødsel, har hun smerte, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, minnes hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er kommet til verden.
19Mine små barn, som jeg igjen må føde i smerte, inntil Kristus tar form i dere,
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer en kort stund, virker for oss en overmåte stor og evig tyngde av herlighet.
6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7Vårt håp om dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hungersnød eller nakenhet eller fare eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.
8Alt dette er begynnelsen på fødselsriene.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
5For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.
4han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
18Etter sin egen vilje lot han oss bli født ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde blant hans skapninger.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.
10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
3Slik var også vi: Da vi var barn, var vi i trelldom under verdens grunnkrefter.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
7både småfe og storfe, ja, også markens dyr,
3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
2at jeg har stor sorg og en vedvarende smerte i hjertet.
8De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.
9Hva så? Er vi bedre enn de andre? Nei, slett ikke! For vi har allerede lagt fram at både jøder og hedninger alle er under synd.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.