2 Korinterbrev 4:8
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
Vi er trengt på alle kanter, men ikke knust. Vi er rådville, men ikke fortvilet.
Vi er trengte fra alle kanter, men ikke nedslått; vi er forvirret, men ikke fortvivlet;
Vi blir presset fra alle kanter, men vi blir ikke bekymret; vi er forvirret, men vi gir ikke opp.
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke fortvilet;
vi er presset fra alle sider, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke uten håp;
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er tvilrådige, men ikke i fortvilelse;
Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke fortvilet;
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke i fortvilelse;
Vi er plaget fra alle kanter, men vi er ikke nedbrutt; vi er forvirret, men ikke fortapt.
Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
Vi er presset på alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp;
We are afflicted in every way, but not crushed; perplexed, but not in despair;
Vi er under press på alle mulige måter, men ikke trengt inn i hjørner; forvirret, men ikke fortvilet;
vi, som trænges paa alle Maader, men ikke forsage; som ere tvivlende, men ikke fortvivlende;
We are troubled on every side, yet not distressed; we are perplexed, but not in despair;
Vi er hardt presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp.
We are troubled on every side, yet not distressed; we are perplexed, but not in despair;
Vi er trengt på alle sider, men ikke knust; forvirret, men ikke uten håp;
Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er rådløse, men ikke desperate;
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knuget; vi er i tvil, men ikke fortvilet.
Vi har problemer rundt oss på alle sider, men vi er ikke innesperret; ting er vanskelige for oss, men vi ser en vei ut av dem;
[ we are] pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
We are troubled on every side yet are we not with out shyft. We are in povertie: but not vtterly without somwhat.
We are troubled on euery syde, yet are we not without shift. We are in pouertie, but not vtterly without somwhat.
Wee are afflicted on euery side, yet are we not in distresse: we are in doubt, but yet wee despaire not.
We are troubled on euery syde, yet are we not without shyft. We are in pouertie, but not vtterly without somewhat.
¶ [We are] troubled on every side, yet not distressed; [we are] perplexed, but not in despair;
We are pressed on every side, yet not crushed; perplexed, yet not to despair;
on every side being in tribulation, but not straitened; perplexed, but not in despair;
`we are' pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
[ we are] pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
Troubles are round us on every side, but we are not shut in; things are hard for us, but we see a way out of them;
We are pressed on every side, yet not crushed; perplexed, yet not to despair;
We are experiencing trouble on every side, but are not crushed; we are perplexed, but not driven to despair;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
10Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
4han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7Vårt håp om dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
9Vi hadde dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som reiser opp de døde.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer en kort stund, virker for oss en overmåte stor og evig tyngde av herlighet.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er tidsbegrenset, men det usynlige er evig.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, fant vårt legeme ingen ro; på alle kanter ble vi trengt: utenfra var det strider, innenfra frykt.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
12Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt som verdens avskum, som utskrapet av alt, helt til denne dag.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.
8For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten ved den barmhjertighet vi har fått, mister vi ikke motet.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hungersnød eller nakenhet eller fare eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
9som ukjente, og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.
3Så ingen skulle rokkes av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
3Og ikke bare det, men vi gleder oss også over trengsler, for vi vet at trengsel virker utholdenhet.
6Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.
8Vi er ved godt mot, ja, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
6Derfor jubler dere stort, selv om dere nå for en kort stund, om så må være, kjenner sorg i mange slags prøvelser,
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
12Mine kjære, undre dere ikke over den ildprøven som kommer for å prøve dere, som om det hendte dere noe merkelig.
28og at dere ikke på noe punkt lar dere skremme av motstanderne; det er for dem et klart tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange, men vær med på å lide for evangeliet ved Guds kraft.
5Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
24Ikke fordi vi har herredømme over deres tro, men vi er medhjelpere til deres glede; for dere står fast ved troen.
4Og en slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
9For dette må jeg lide ondt som en forbryter og sitter til og med i lenker, men Guds ord er ikke bundet.
15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner i fødselsrier sammen.