2 Tessalonikerbrev 3:9
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et forbilde å følge.
Ikke fordi vi ikke har makt, men for å gi oss selv som et forbilde for dere å følge.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, så dere kan følge vårt mønster.
Ikke fordi vi ikke har makt, men for å gjøre oss selv til et eksempel for dere å følge.
Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
Ikke fordi vi har ikke kraft, men for å gjøre oss selv til et forbilde for dere å følge oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et forbilde å følge.
Ikke fordi vi ikke har rett til støtte, men for å gi dere et forbilde å følge.
Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å etterfølge.
It was not that we lack the right to receive support, but we wanted to offer ourselves as an example for you to imitate.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
Ikke fordi vi jo havde Magt dertil, men vi vilde give eder os selv til et Mønster at efterfølge.
Not because we have not power, but to make ourselves an ensample unto you to follow us.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel til å følge oss.
Not because we do not have the right, but to make ourselves an example for you to follow.
ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, slik at dere kan etterligne oss.
ikke fordi vi ikke har rett, men for å gi dere et eksempel å etterfølge;
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gjøre oss til et eksempel for dere, så dere kan etterligne oss.
Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
not but that we had auctoritie: but to make oure selves an insample vnto you to folowe vs.
Not but that we had auctorite, but to geue oure selues for an ensample vnto you to folowe vs.
Not because we haue not authoritie, but that we might make our selues an ensample vnto you to follow vs.
Not but that we had auctoritie, but to make our selues an ensample vnto you to folowe vs.
Not because we have not power, but to make ourselves an ensample unto you to follow us.
not because we don't have the right, but to make ourselves an example to you, that you should imitate us.
not because we have not authority, but that ourselves a pattern we might give to you, to imitate us;
not because we have not the right, but to make ourselves and ensample unto you, that ye should imitate us.
not because we have not the right, but to make ourselves an ensample unto you, that ye should imitate us.
Not because we have not the right, but to make ourselves an example to you, so that you might do the same.
not because we don't have the right, but to make ourselves an example to you, that you should imitate us.
It was not because we do not have that right, but to give ourselves as an example for you to imitate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For dere vet selv hvordan dere bør følge vårt eksempel; vi oppførte oss ikke uordentlig blant dere.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis; men arbeidet med slit natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde.
10For allerede da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.
11Vi hører nemlig at noen blant dere lever uordentlig; de arbeider ikke, men blander seg i andres saker.
12Slike mennesker pålegger og formaner vi i vår Herre Jesu Kristi navn at de skal arbeide i stillhet og spise sitt eget brød.
13Men dere, søsken, bli ikke trette av å gjøre det gode.
8Så inderlig knyttet til dere var vi at vi gjerne ville gi dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, og heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.
4Har vi ikke rett til å spise og drikke?
5Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
11Når vi har sådd åndelige gaver hos dere, er det da noe stort om vi får høste av deres materielle goder?
12Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne retten, men tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.
17Søsken, ta dere meg til forbilde, alle sammen, og legg merke til dem som lever etter det forbilde dere har i oss.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi var blant dere for deres skyld.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
24Ikke fordi vi har herredømme over deres tro, men vi er medhjelpere til deres glede; for dere står fast ved troen.
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
7Slik ble dere forbilder for alle som tror i Makedonia og Akaia.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
9Vi hadde dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som reiser opp de døde.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
16For da vi gjorde kjent for dere vår Herre Jesus Kristus' kraft og komme, fulgte vi ikke listig uttenkte myter, men vi var øyenvitner til hans majestet.
12Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
5Ikke at vi er dugelige i oss selv til å tenke noe som om det kom fra oss selv; nei, vår dugelighet er fra Gud.
16for å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss av det som ligger innenfor en annens arbeidsområde, det som ligger ferdig for oss.
3Vi gir ikke anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men ved å peke på andres iver, for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
11og at dere legger vinn på å leve rolig, å ta dere av deres egne saker og å arbeide med deres egne hender, slik vi påla dere;
12så dere kan ferdes sømmelig overfor dem som står utenfor, og ikke mangle noe.
3Vi minnes stadig troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for Gud, vår Far.
3Så ingen skulle rokkes av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
13Men vi vil ikke rose oss ut over mål, men etter den målestokken for virkefelt som Gud har gitt oss – et mål som også rekker til dere.
14For vi strekker oss ikke utover vårt mål, som om vi ikke også hadde nådd fram til dere; for helt til dere kom vi med forkynnelsen av Kristi evangelium.