1 Korinterbrev 4:12
Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
Vi arbeider og sliter, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
Vi arbeider hardt med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi. Når vi blir forfulgt, holder vi ut.
Og vi arbeider, arbeider med våre egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det.
Og vi arbeider med egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
Og vi arbeider hardt med egne hender: når vi blir bespottet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det.
Og vi arbeider hardt med våre egne hender. Når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det.
og vi arbeider, mens vi arbeider med våre egne hender: når vi blir spottet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det;
Vi strever og arbeider med våre egne hender. Blir vi forbannet, velsigner vi; blir vi forfulgt, holder vi ut.
Og vi arbeider, og arbeider med våre egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, utholder vi det;
Vi arbeider med våre egne hender; blir vi hånet, velsigner vi, og blir vi forfulgt, utholder vi det.
Vi strever og arbeider med egne hender; når vi blir utskjelt, så velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut;
Vi strever og arbeider med egne hender; når vi blir utskjelt, så velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut;
Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi forfølges, holder vi ut;
We work hard with our own hands. When we are insulted, we bless; when we are persecuted, we endure it.
Vi arbeider hardt med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
og arbeide møisommeligen med vore egne Hænder. Overskjældede velsigne vi; forfulgte taale vi;
And labour, working with our own hands: being reviled, we bless; being persecuted, we suffer it:
og vi arbeider, idet vi arbeider med våre egne hender: blir vi utskjelt, velsigner vi; blir vi forfulgt, holder vi ut;
And we labor, working with our own hands. Being reviled, we bless; being persecuted, we endure it.
Vi strever, arbeider med våre egne hender. Når noen forbannet oss, velsignet vi. Bli forfulgt, utholder vi det.
Vi sliter og arbeider med våre egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det;
Vi arbeider hardt med våre egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det;
Og med våre hender gjør vi det hardeste arbeidet: når vi får forbannelser gir vi velsignelser, når vi blir straffet tåler vi det i stillhet;
and we toil, working with our own hands: being reviled, we bless; being persecuted, we endure;
And labour, working with our own hands: being reviled, we bless; being persecuted, we suffer it:
and laboure workinge with oure awne hondes. We are revysed and yet we blesse. We are persecuted and suffer it.
and laboure and worke with oure awne handes. We are reuyled, and yet we blesse: we are persecuted, and suffre it:
And labour, working with our owne handes: we are reuiled, and yet we blesse: we are persecuted, and suffer it.
And labour, working with our owne handes. We are reuyled, and we blesse. We are persecuted, and suffer it.
And labour, working with our own hands: being reviled, we bless; being persecuted, we suffer it:
We toil, working with our own hands. When people curse us, we bless. Being persecuted, we endure.
and labour, working with `our' own hands; being reviled, we bless; being persecuted, we suffer;
and we toil, working with our own hands: being reviled, we bless; being persecuted, we endure;
and we toil, working with our own hands: being reviled, we bless; being persecuted, we endure;
And with our hands we do the hardest work: when they give us curses we give blessings, when we undergo punishment we take it quietly;
We toil, working with our own hands. When people curse us, we bless. Being persecuted, we endure.
We do hard work, toiling with our own hands. When we are verbally abused, we respond with a blessing, when persecuted, we endure,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt som verdens avskum, som utskrapet av alt, helt til denne dag.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
14Velsign dem som forfølger dere; velsign og forbann ikke.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
10Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
5i piskeslag, i fengsler, i opptøyer, i arbeid, i våking, i faste,
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis; men arbeidet med slit natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
10For allerede da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.
10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11Salige er dere når de håner dere og forfølger dere og lyver all slags ondt på dere for min skyld.
12Gled dere og fryd dere, for stor er lønnen deres i himmelen; for slik forfulgte de profetene før dere.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
12Ja, alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
8i ære og vanære, i dårlig rykte og godt rykte; som bedragere, og likevel sanne;
9som ukjente, og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
19For det er nåde om noen, fordi han har samvittighet for Gud, bærer smerte og lider urett.
20For hva er det å rose for, om dere tåler når dere blir straffet for feil dere har gjort? Men hvis dere gjør det gode og likevel lider og bærer det tålmodig, da er det til behag for Gud.
6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer en kort stund, virker for oss en overmåte stor og evig tyngde av herlighet.
12Mine kjære, undre dere ikke over den ildprøven som kommer for å prøve dere, som om det hendte dere noe merkelig.
13Men gled dere, i den grad dere får del i Kristi lidelser, for at dere også kan glede dere med overstrømmende glede når hans herlighet blir åpenbart.
14Blir dere hånet for Kristi navns skyld, salige er dere; for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. Hos dem blir han spottet, men hos dere blir han æret.
9Gjør ikke gjengjeld med ondt for ondt eller skjellsord for skjellsord, men tvert imot med velsignelse; for dere vet at dere er kalt til dette, for at dere skal arve velsignelse.
12Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne retten, men tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.
3Og ikke bare det, men vi gleder oss også over trengsler, for vi vet at trengsel virker utholdenhet.
11og at dere legger vinn på å leve rolig, å ta dere av deres egne saker og å arbeide med deres egne hender, slik vi påla dere;
12så dere kan ferdes sømmelig overfor dem som står utenfor, og ikke mangle noe.
20For dere finner dere i det når noen gjør dere til slaver, når noen utsuger dere, når noen tar fra dere, når noen opphøyer seg selv, når noen slår dere i ansiktet.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hungersnød eller nakenhet eller fare eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.
4han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
16Men om noen lider som kristen, skal han ikke skamme seg; la ham heller ære Gud for dette.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
28Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
27I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
14For dere, søsken, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea som er i Kristus Jesus; for også dere har lidd det samme av deres egne landsmenn som de har lidd av jødene.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for det jeg trengte, og for dem som var med meg.
11Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs tålmodighet og sett hvordan Herren lot det ende, for Herren er svært barmhjertig og full av medynk.
12Slike mennesker pålegger og formaner vi i vår Herre Jesu Kristi navn at de skal arbeide i stillhet og spise sitt eget brød.