1 Korinterbrev 4:11
Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.
Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
Helt til denne time lider vi både hunger og tørst, er nakne, blir slått og er hjemløse.
Inntil denne nåværende time lider vi både hunger og tørst, vi er nakne, vi blir slått, vi har ikke et fast bosted;
Frem til nå lider vi hunger, vi tørster, vi er nakne, vi blir slått, og vi lever urolige liv.
Selv inntil nå lider vi både sult og tørst, vi er nakne og blir slått, og vi har ikke noe fast bosted;
Helt til nå har vi både vært sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og vi har ikke noe fast sted å bo.
Inntil denne stund både hungrer og tørster vi, vi mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bopel;
Helt til nå lider vi av sult og tørst, vi er nakne, får juling og er hjemløse.
Helt til denne nåværende time både sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har intet fast bosted;
Selv i denne tid sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har ingen fast bolig.
Helt fram til denne stund lider vi både sult og tørst, er dårlig kledd, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Helt fram til denne stund lider vi både sult og tørst, er dårlig kledd, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Inntil denne time er vi både sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og er hjemløse.
To this very hour we go hungry and thirsty, we are poorly clothed, we are brutally treated, and we are homeless.
Helt til denne dag er vi både sultne og tørste, vi er nakne og mishandlet og hjemløse.
Indtil denne Time lide vi baade Hunger og Tørst, og ere nøgne, og faae Mundslag, og have intet vist Opholdssted,
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwellingplace;
Helt til denne stund hungrer og tørster vi, og er nakne, og blir mishandlet, og har ingen fast bolig;
Even to this present hour we both hunger and thirst, and we are poorly clothed, and beaten, and homeless.
Selv til denne stund er vi sultne, tørste, nakne, slaget og uten fast hjem.
Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, nakne og mishandlet, og vandrer omkring.
Helt til denne stund både sultet og tørstet vi, var nakne og ble mishandlet, og vi har ikke noe fast bosted.
Helt til denne timen er vi uten mat, drikke, og klær, vi blir slått og har ingen sikker hvileplass;
Eve vnto this daye we honger and thyrst and are naked and are boffetted wt fistes and have no certayne dwellinge place
Euen vnto this daye we hoger and thyrst, and are naked, and are boffetted with fystes, and haue no certayne dwellinge place,
Vnto this houre we both hunger, & thirst, and are naked, and are buffeted, and haue no certaine dwelling place,
Euen vnto this time we both hunger and thirste, and are naked, and are buffeted, and haue no certaine dwellyng place.
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwellingplace;
Even to this present hour we hunger, thirst, are naked, are beaten, and have no certain dwelling place.
unto the present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and wander about,
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwelling-place;
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwelling-place;
Even to this hour we are without food, drink, and clothing, we are given blows and have no certain resting-place;
Even to this present hour we hunger, thirst, are naked, are beaten, and have no certain dwelling place.
To the present hour we are hungry and thirsty, poorly clothed, brutally treated, and without a roof over our heads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt som verdens avskum, som utskrapet av alt, helt til denne dag.
26På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre.
27I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
8Allerede er dere mette, allerede er dere rike; dere har hersket som konger uten oss. Jeg skulle ønske dere virkelig hersket, så også vi kunne herske sammen med dere.
9For jeg mener at Gud har stilt oss apostler sist, som om vi var bestemt til døden; for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis; men arbeidet med slit natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
10For allerede da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
10Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
5i piskeslag, i fengsler, i opptøyer, i arbeid, i våking, i faste,
9som ukjente, og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
4Har vi ikke rett til å spise og drikke?
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
3Så sant vi, når vi er kledd, ikke blir funnet nakne.
4For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
15Hvis en bror eller søster er uten klær og mangler den daglige maten,
37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
12så dere kan ferdes sømmelig overfor dem som står utenfor, og ikke mangle noe.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, fant vårt legeme ingen ro; på alle kanter ble vi trengt: utenfra var det strider, innenfra frykt.
5Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, og heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.
20For dere finner dere i det når noen gjør dere til slaver, når noen utsuger dere, når noen tar fra dere, når noen opphøyer seg selv, når noen slår dere i ansiktet.
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
8Har vi mat og klær, skal vi være tilfredse med det.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hungersnød eller nakenhet eller fare eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.
12Jeg vet hvordan det er å ha lite, og jeg vet hvordan det er å ha overflod. Overalt og i alt har jeg lært både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide mangel.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer en kort stund, virker for oss en overmåte stor og evig tyngde av herlighet.
30Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver eneste time?
4Derfor synes de det merkelig at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme flommen av utskeielser, og de baktaler dere.
10ingen veske til reisen, ikke to kjortler, verken sko eller staver. For arbeideren er sin mat verd.
33dels ved at dere ble gjort til skue gjennom spott og trengsler, dels ved at dere ble delaktige med dem som ble behandlet slik.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for det jeg trengte, og for dem som var med meg.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten ved den barmhjertighet vi har fått, mister vi ikke motet.
12Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne retten, men tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.