1 Tessalonikerbrev 2:5
Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, og heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, og heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vitne.
For vi kom aldri med smigrende ord, som dere vet, og heller ikke med noe skjult begjær etter vinning -- Gud er vitne --
For vi brukte aldri smigrende ord, slik som dere vet, ei heller en dekke for grådighet; Gud er vitne.
For vi har ikke vært ute etter menneskers smiger, slik dere vet, verken brukt forkledning for grådighet; Gud er vårt vitne:
For vi har verken brukt smigrende ord, som dere vet, eller dekke for grådighet; Gud er vårt vitne.
For vi kom aldri med smigrende ord, som dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet; Gud er vitne.
For verken ved noen anledning brukte vi smigrende ord, som dere vet, eller en dekkmantel for grådighet; Gud er vitne.
For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke falske påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, heller ikke en tilslørt grådighet; Gud er vitne:
For vi benyttet på intet tidspunkt smigrende ord, slik dere vet, ei heller var vi kledd i grådighet; Gud er vitne.
For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet bak noen maske—Gud er vårt vitne.
For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet bak noen maske—Gud er vårt vitne.
For hverken brukte vi smigrende ord, som dere vet, eller et påskudd for griskhet; Gud er vitne.
For we never used words of flattery, as you know, nor did we put forth a pretext for greed—God is our witness.
For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, og heller ikke en dekke for grådighet; Gud er vårt vitne.
Thi hverken omgikkes vi nogensinde med smigrende Ord, som I vide, ei heller med Paaskud for Gjerrighed; Gud er Vidne.
For neither at any time used we flattering words, as ye know, nor a cloke of covetousness; God is witness:
For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, eller skjulte griskhet; Gud er vårt vitne.
For neither at any time did we use flattering words, as you know, nor a cloak of covetousness; God is witness:
For vi ble aldri funnet å bruke smigrende ord, som dere vet, eller en maske for griskhet (Gud er vitne).
For vi kom aldri med smigrende ord (som dere vet), heller ikke i en skjult hensikt for grådighet (Gud er vitne!)
Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet, Gud er vitne.
For det er alminnelig kjent blant dere at vi aldri har brukt smigrende, falske ord, og Gud er vitne på at vi ikke på noe tidspunkt ønsket profitt for oss selv,
For neither at any time used we flattering words, as ye know, nor a cloke of covetousness; God is witness:
Nether was oure conversacion at eny tyme wt flatterynge wordes as ye well knowe nether in cloked coveteousnes God is recorde:
For we haue not gone aboute with flateringe wordes (as ye knowe) ner wayted for oure owne profit ( God is recorde)
Neither yet did we euer vse flattering wordes, as ye knowe, nor coloured couetousnes, God is recorde.
For neither at any tyme vsed we flatteryng wordes, as ye knowe, neither cloke of couetousnes, God is recorde,
For neither at any time used we flattering words, as ye know, nor a cloke of covetousness; God [is] witness:
For neither were we at any time found using words of flattery, as you know, nor a cloak of covetousness (God is witness),
for at no time did we come with speech of flattery, (as ye have known,) nor in a pretext for covetousness, (God `is' witness!)
For neither at any time were we found using words of flattery, as ye know, nor a cloak of covetousness, God is witness;
For neither at any time were we found using words of flattery, as ye know, nor a cloak of covetousness, God is witness;
For it is common knowledge among you that we never made use of smooth-sounding false words, and God is witness that at no time were we secretly desiring profit for ourselves,
For neither were we at any time found using words of flattery, as you know, nor a cloak of covetousness (God is witness),
For we never appeared with flattering speech, as you know, nor with a pretext for greed– God is our witness–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.
7I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
8Så inderlig knyttet til dere var vi at vi gjerne ville gi dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
11Som dere vet, formante, trøstet og innskjerpet vi overfor hver enkelt av dere, som en far overfor sine barn,
1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
3For vår formaning sprang verken ut av villfarelse eller urenhet, og den skjedde heller ikke med svik.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
2Men vi har tatt avstand fra skammelige, skjulte gjerninger; vi går ikke fram med list og forfalsker ikke Guds ord. Tvert imot legger vi sannheten åpent fram og anbefaler oss for hvert menneskes samvittighet for Guds ansikt.
17For vi er ikke som mange som forfalsker Guds ord; nei, av oppriktighet, som fra Gud, taler vi i Kristus for Guds ansikt.
11Da vi altså kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittighet.
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis; men arbeidet med slit natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
12For dette er vår stolthet: vitnesbyrdet fra vår samvittighet om at vi har ferdes i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og gudfryktig oppriktighet – ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser og erkjenner; og jeg håper at dere vil erkjenne det helt til slutt,
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
21Vi vil nemlig gjøre det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi var blant dere for deres skyld.
2Ta imot oss; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke skadet noen, vi har ikke utnyttet noen.
18Så sant Gud er trofast: Vårt ord til dere var ikke både ja og nei.
16For da vi gjorde kjent for dere vår Herre Jesus Kristus' kraft og komme, fulgte vi ikke listig uttenkte myter, men vi var øyenvitner til hans majestet.
3Vi gir ikke anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt vi gjør, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
33Jeg har ikke begjært noens sølv eller gull eller klær.
16Som frie, men uten å bruke friheten som et dekke for ondskap; lev som Guds tjenere.
5For dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at evangeliets sannhet skulle bli stående hos dere.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.
24Ikke fordi vi har herredømme over deres tro, men vi er medhjelpere til deres glede; for dere står fast ved troen.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
5ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud;
6at ingen må gå for langt og bedra sin bror i noen sak; for Herren er den som hevner alt slikt, som vi også har advart dere om og vitnet.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
14For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; slik alt det vi sa til dere, var sant, slik har også vår ros, som jeg ga foran Titus, vist seg å være sann.
4Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med overtalende ord.
12Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne retten, men tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.
8i ære og vanære, i dårlig rykte og godt rykte; som bedragere, og likevel sanne;
14For vi strekker oss ikke utover vårt mål, som om vi ikke også hadde nådd fram til dere; for helt til dere kom vi med forkynnelsen av Kristi evangelium.
10ikke underslå, men vise all god troskap, for at de i alle ting kan pryde læren om Gud, vår frelser.
8For fra dere har Herrens ord lydt ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men deres tro på Gud har også blitt kjent overalt, slik at vi ikke trenger å si noe.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
16for å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss av det som ligger innenfor en annens arbeidsområde, det som ligger ferdig for oss.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men ved å peke på andres iver, for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
4Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskers visdom, men med Ånd og kraft som bevis,