2 Korinterbrev 9:5
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å formane brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den velsignelsen dere har lovt, slik at den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.
Det er derfor viktig at jeg oppfordrer brødrene til å dra til dere for å forberede det støttebidraget dere har lovet, slik at det er klart, og ikke som en gave under tvang.
Derfor synes jeg det er nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra foran til dere for å forberede gavene deres, som dere allerede er varslet om. Slik kan de være klare, som en gave og ikke som en tvangshandling.
Derfor så jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere og sørge for at deres tidligere lovede gave er klar, slik at den kan være en velsignet gave og ikke en gjerrig en.
Derfor tenkte jeg det nødvendig å oppfordre brødrene, at de skulle gå foran til dere, og forberede i forveien deres velsignelse, hvorom dere hadde fått varsel tidligere, at den samme kunne være klar, som en velsignelse, og ikke som gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar med dette som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor anså jeg det som nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere, og ordne deres gaver på forhånd, slik som det tidligere ble kunngjort, for at det kan være klart som en generøs gave, og ikke noe gitt av grådighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå foran dere og sørge for at den gaven dere tidligere ble informert om, blir gjort klar på forhånd, slik at den fremstår som et uttrykk for gavmildhet og ikke grådighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere har lovet på forhånd, slik at den er klar som en velsignelse, og ikke som grådighet.
So I considered it necessary to urge the brothers to go ahead to you and prepare in advance the generous gift you had promised, so that it may be ready as a blessing, and not as something given reluctantly.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene komme i forveien til dere og gjøre i stand den velsignelse som ble lovt, så den er klar som en velsignelse og ikke som grådighet.
Derfor agtede jeg det fornødent at formane Brødrene, at de skulde i Forveien drage til eder og forud bringe denne eders tilforn lovede Gave istand, paa det at den kan være rede som en velsignet og ikke som en karrig Gave.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not as of covetousness.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere, og forberede den generøse gaven dere har blitt varslet om, slik at den kan være klar som en gave frivillig gitt, og ikke som noe utvunget.
Therefore I thought it necessary to urge the brethren, that they would go ahead to you and prepare in advance your generous gift, which had been promised before, that it might be ready as a matter of generosity, and not as of covetousness.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene om å dra foran til dere og ordne på forhånd den gavmilde gaven dere tidligere lovte, slik at den kan være klar som en gavmildhet, og ikke som grådighet.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise i forveien og ordne den forhåndslovede velsignelsen, slik at den er klar som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene gå i forveien til dere, og forberede den tidligere lovede gaven, slik at den kan være klar som en viljeakt, og ikke som tvang.
Derfor syntes jeg det var klokt for brødrene å gå i forveien og sørge for at beløpet dere har lovet å gi er klart, så det kan være en årsak til ros, og ikke som om vi skulle ha tatt fordel av dere.
Wherfore I thought it necessary to exhorte the brethren to come before hode vnto you forto prepare youre good blessynge promysed afore that it myght be redy: so yt it be a blessynge and not a defraudynge.
Wherfore I thoughte it necessary to exhorte the brethren, to come before hande vnto you, for to prepare this blessynge promysed afore, that it mighte be ready, so that it be a blessynge, and not a defraudynge.
Wherefore, I thought it necessarie to exhort the brethren to come before vnto you, and to finish your beneuolence appointed afore, that it might be readie, and come as of beneuolence, and not as of niggardlinesse.
Therfore, I thought it necessarie to exhort the brethren, to come beforehand vnto you, and to prepare your good blessyng promised afore, that it myght be redy, so that it be as a blessyng, and not a defraudyng.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as [a matter of] bounty, and not as [of] covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Necessary, therefore, I thought `it' to exhort the brethren, that they may go before to you, and may make up before your formerly announced blessing, that this be ready, as a blessing, and not as covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
So it seemed to me wise for the brothers to go before, and see that the amount which you had undertaken to give was ready, so that it might be a cause for praise, and not as if we were making profit out of you.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Therefore I thought it necessary to urge these brothers to go to you in advance and to arrange ahead of time the generous contribution you had promised, so this may be ready as a generous gift and not as something you feel forced to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig overflødig at jeg skriver til dere.
2For jeg kjenner deres iver, som jeg har rost dere for blant makedonerne: at Akaia var klar allerede i fjor; og deres iver har oppildnet mange.
3Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår ros av dere ikke skal bli til skamme i denne saken, men at dere, som jeg sa, skal være klare.
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7Enhver skal gi slik han har satt seg fore i hjertet, ikke motvillig eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud har makt til å la all nåde strømme rikelig mot dere, så dere alltid, i alle ting, har nok til det dere trenger, og kan være rike til all god gjerning.
1Dessuten, søsken, vil vi at dere skal få vite om Guds nåde som er gitt menighetene i Makedonia.
2For under stor trengsel ble deres overstrømmende glede og dype fattigdom til rikdom i gavmildhet.
3For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at, slik han hadde begynt, skulle han også fullføre hos dere den samme nådegjerningen.
7Siden dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i deres kjærlighet til oss – sørg for at dere også utmerker dere i denne nådegjerningen.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men ved å peke på andres iver, for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Han som var rik, ble fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10I dette gir jeg et råd; det er til gagn for dere – dere som for et år siden var de første, ikke bare til å gjøre, men også til å ville det.
11Fullfør nå også gjerningen, slik at fullførelsen svarer til den gode viljen – etter det dere har.
12For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere bli tynget;
14men at det blir utjevning: nå skal deres overflod dekke de andres mangel, for at deres overflod også kan bli til hjelp for deres mangel – slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde samlet mye, hadde ikke for mye; og den som hadde samlet lite, manglet ikke.
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
21Vi vil nemlig gjøre det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
1Når det gjelder innsamlingen for de hellige, slik jeg har pålagt menighetene i Galatia, gjør det samme dere også.
2På den første dagen i uken skal hver av dere legge til side hjemme hos seg selv, etter som Gud har latt ham lykkes, så det ikke blir innsamlinger når jeg kommer.
3Og når jeg kommer, skal jeg sende dem dere godkjenner med anbefalingsbrev, så de kan bringe gaven deres til Jerusalem.
11Så skal dere bli rike på alle måter, til all gavmildhet, som ved oss fører til takk til Gud.
12For forvaltningen av denne tjenesten dekker ikke bare de helliges behov, men fører også til rikelig takk til Gud fra mange.
13Når de ser beviset som denne tjenesten gir, priser de Gud for den lydighet dere bekjenner mot Kristi evangelium, og for deres gavmilde utdeling til dem og til alle.
8Jeg plyndret andre menigheter ved å ta lønn fra dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
16For også i Tessalonika sendte dere gang på gang det jeg trengte.
17Ikke fordi jeg ønsker gaven, men jeg ønsker frukten som vokser til godskrift for dere.
15I denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, for at dere skulle få en ny velsignelse,
16og reise via dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og av dere bli fulgt videre på veien mot Judea.
10Og det gjør dere også mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi ber dere, søsken, at dere må vokse mer og mer;
10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
18De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og villige til å dele,
6De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du vil gjøre vel i å sende dem videre på reisen på en måte som er Gud verdig.
26For det har behaget dem i Makedonia og Akaia å samle inn et bidrag til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
29Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
15Likevel har jeg til dels skrevet temmelig frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
16for å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss av det som ligger innenfor en annens arbeidsområde, det som ligger ferdig for oss.
14Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal skje som under tvang, men frivillig.
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
2Vokt Guds hjord som er hos dere; før tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig; ikke for ussel vinning, men med et villig sinn;
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.