Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.

Jeg kjenner jo deres villighet; jeg roser dere overfor makedonerne og sier at Akaia har vært klar helt siden i fjor. Deres iver har egget de fleste.

Men jeg har sendt brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.

Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.

Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.

Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.

Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i hjertet, ikke med ulyst eller under tvang; for Gud elsker en glad giver.

Gud er mektig til å la all nåde strømme rikelig til dere, så dere alltid, i alle ting, har alt dere trenger og overflod til hver god gjerning.

(Som det står skrevet: Han strødde ut, han ga til de fattige; hans rettferdighet varer til evig tid.

Han som gir såkorn til den som sår og brød til mat, må også gi og mangfoldiggjøre såkornet deres og øke fruktene av deres rettferdighet.)

I alt blir dere gjort rike til all gavmildhet, som ved oss skaper takk til Gud.

For denne tjenesten fyller ikke bare de helliges mangler, men flyter også over i mange takksigelser til Gud.

Når denne tjenesten har stått sin prøve, priser de Gud for den lydighet som ligger i deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for deres gavmildhet i fellesskapet med dem og med alle.

De ber også for dere og lengter etter dere på grunn av Guds overveldende nåde over dere.

Gud være takk for hans ubeskrivelige gave.