Vi gjør dere kjent, søsken, med den Guds nåde som er gitt i menighetene i Makedonia.

For midt i stor prøvelse og trengsel rant deres overstrømmende glede og dype fattigdom over i rik gavmildhet.

For etter evne, det vitner jeg, ja over evne, gav de av egen fri vilje.

De ba oss inntrengende om å få del i fellesskapet om hjelpen til de hellige.

Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.

Derfor ba vi Titus om at han, slik han tidligere hadde begynt, også skulle fullføre denne gaven hos dere.

Men, slik dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – så vær også rike i denne gaven.

Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.

For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig, enda han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.

Og i dette gir jeg et råd; for dette gagner dere, dere som i fjor var de første både til å ville og til å gjøre.

Fullfør nå også gjerningen, slik at fullførelsen svarer til villigheten – etter det dere har.

For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.

Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.

Nå, i den nåværende tiden, skal deres overflod være til de andres mangel, for at også deres overflod skal være til deres mangel, så det blir likhet.

Som skrevet står: Den som hadde mye, fikk ikke for mye, og den som hadde lite, fikk ikke for lite.

Gud være takk, som har lagt den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.

For han tok imot oppfordringen; ja, enda mer ivrig, gikk han av egen vilje av sted til dere.

Sammen med ham sendte vi også den broren som er rost i alle menighetene for sin tjeneste i evangeliet.

Og ikke bare det; han er også blitt valgt av menighetene til å være vår reisefelle sammen med denne gaven, som blir forvaltet av oss til Herrens egen ære og for å vise deres iver.

Vi gjør dette for å unngå at noen skal kunne laste oss for denne rike gaven som blir forvaltet av oss.

For vi legger vinn på å gjøre det som er godt og rett, ikke bare for Herrens ansikt, men også for menneskers.

Sammen med dem sendte vi også vår bror, som vi ofte og i mange forhold har funnet ivrig, og som nå er langt mer ivrig på grunn av den store tillit han har til dere.

Når det gjelder Titus: han er min partner og medarbeider for dere; og våre brødre er menighetenes utsendinger, en ære for Kristus.

Vis dem derfor beviset på deres kjærlighet og på vår ros over dere, for dem og foran menighetene.