Apostlenes gjerninger 11:29
Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver av dem etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da ble disiplene enige om å sende hjelp, hver etter som han hadde evne, til de brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, enhver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte, hver etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver mann i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea:
Disiplene bestemte hver og en å sende det de kunne, for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter som han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Så disiplene, hver etter sin evne, bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for at hver av dem skulle gi noe etter evne for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
The disciples, each according to his ability, decided to send relief to the brothers and sisters living in Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til de brødrene som bodde i Judea.
Men Disciplene besluttede at sende Noget, Enhver efter hvad han formaaede, til Hjælp for Brødrene, som boede i Judæa;
Then the disciples, every man cording to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Da bestemte disiplene, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Then the disciples, each according to his ability, determined to send relief to the brothers dwelling in Judea:
Disiplene bestemte, i den grad de hadde midler, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea,
Disiplene bestemte at hver av dem som hadde midler, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea, hver i henhold til sin evne.
Og disiplene bestemte, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene i Judea,
Then the disciples every man accordinge to his abilite purposed to sende socoure vnto the brethren which dwelt in Iewry.
But the disciples cocluded (euery one acordinge to his abylite) to sende an handreachinge vnto ye brethren that were in Iewry:
Then the disciples, euery man according to his habilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iudea.
Then the disciples, euery man accordyng to his abilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iurie.
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
and the disciples, according as any one was prospering, determined each of them to send for ministration to the brethren dwelling in Judea,
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, everyone as he was able, made a decision to send help to the brothers living in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
So the disciples, each in accordance with his financial ability, decided to send relief to the brothers living in Judea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Det gjorde de også, og de sendte den med Barnabas og Saulus til de eldste.
34Det var heller ikke noen blant dem som manglet noe. For så mange som eide jord eller hus, solgte dem og kom med pengene for det som ble solgt,
35og la dem for apostlenes føtter. Og det ble delt ut til hver enkelt etter som han trengte det.
26For det har behaget dem i Makedonia og Akaia å samle inn et bidrag til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27Det har de virkelig ønsket, og de står også i gjeld til dem. For dersom hedningene har fått del i deres åndelige goder, er de også skyldige å tjene dem med materielle goder.
28En av dem, som het Agabus, sto fram og varslet ved Ånden at det skulle komme en stor hungersnød over hele verden. Det skjedde i keiser Claudius' dager.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7Enhver skal gi slik han har satt seg fore i hjertet, ikke motvillig eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud har makt til å la all nåde strømme rikelig mot dere, så dere alltid, i alle ting, har nok til det dere trenger, og kan være rike til all god gjerning.
12For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere bli tynget;
14men at det blir utjevning: nå skal deres overflod dekke de andres mangel, for at deres overflod også kan bli til hjelp for deres mangel – slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde samlet mye, hadde ikke for mye; og den som hadde samlet lite, manglet ikke.
1Når det gjelder innsamlingen for de hellige, slik jeg har pålagt menighetene i Galatia, gjør det samme dere også.
2På den første dagen i uken skal hver av dere legge til side hjemme hos seg selv, etter som Gud har latt ham lykkes, så det ikke blir innsamlinger når jeg kommer.
3Og når jeg kommer, skal jeg sende dem dere godkjenner med anbefalingsbrev, så de kan bringe gaven deres til Jerusalem.
45De solgte eiendeler og gods og delte ut til alle etter som hver hadde behov.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
2For under stor trengsel ble deres overstrømmende glede og dype fattigdom til rikdom i gavmildhet.
3For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
17Hver og en skal gi etter evne, i samsvar med den velsignelse Herren din Gud har gitt deg.
37solgte et jordstykke han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
25Derfor ble vi, etter å ha vært samlet og av én mening, enige om å sende noen utvalgte menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
26menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
27Da han ønsket å reise over til Akaia, skrev brødrene og oppfordret disiplene til å ta imot ham. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for dem som ved nåde var kommet til tro.
10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
22Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende ut utvalgte menn fra dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
1I de dagene, da tallet på disiplene økte, oppstod det en murring blant de gresktalende mot hebreerne, fordi enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen.
2Da kalte de tolv sammen hele disippelflokken og sa: Det er ikke rett at vi forsømmer Guds ord for å tjene ved bordene.
29Noen tenkte nemlig, siden Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
16For også i Tessalonika sendte dere gang på gang det jeg trengte.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for det jeg trengte, og for dem som var med meg.
35I alt har jeg vist dere at ved å arbeide slik må dere ta dere av de svake og huske Herrens Jesu ord, at han sa: Det er saligere å gi enn å få.
13Når de ser beviset som denne tjenesten gir, priser de Gud for den lydighet dere bekjenner mot Kristi evangelium, og for deres gavmilde utdeling til dem og til alle.
36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg brød, for de har ikke noe å spise.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
7For for hans navns skyld dro de ut og tok ikke imot noe fra hedningene.
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
16Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, det som Den hellige ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som ble veileder for dem som grep Jesus.
13Da de kom inn, gikk de opp til den øvre salen, hvor de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon seloten og Judas, Jakobs bror.
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppstod i forbindelse med Stefanus, reiste nå så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte ordet bare for jøder.
20Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne, og da de kom til Antiokia, talte de også til grekere og forkynte Herren Jesus.
33Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
15Hvis en bror eller søster er uten klær og mangler den daglige maten,
2Da det oppstod en ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.