2 Korinterbrev 8:2
For under stor trengsel ble deres overstrømmende glede og dype fattigdom til rikdom i gavmildhet.
For under stor trengsel ble deres overstrømmende glede og dype fattigdom til rikdom i gavmildhet.
For i stor prøvelse har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdom på gavmildhet.
For midt i stor prøvelse og trengsel rant deres overstrømmende glede og dype fattigdom over i rik gavmildhet.
at under en stor prøvelse av trengsel har deres overstrømmende glede og dype fattigdom strømmet over i en rikdom av gavmildhet.
For i en stor prøvelse av affisjon overstrømmet deres glede og dyp fattigdom til rikdommen i deres generøsitet.
For i stor prøvelse av trengsel har gleden deres vært en overflod som har beriket dem, selv i dyp fattigdom.
Hvordan de, midt i en stor lidelse, har opplevd glede i overflod, og til tross for dyp fattigdom, har vist stor gavmildhet.
Til tross for at de ble sterkt prøvd med trengsler, ble deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom til en overflod i rikdom hos dem av ren velvilje.
hvordan deres store prøvelse av trengsel, deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over til rikdom på deres frikostighet.
For i den dype prøvelse av trengsel har deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over i rikdom på gavmildhet.
Hvordan de, til tross for store prøvelser og trengsler, hadde en overflod av glede, og deres dype fattigdom resulterte i rikdom av deres gavmildhet.
For under en stor prøvelse, midt i stor motgang, overgikk gleden deres og deres dype fattigdom til den rike uttrykk for deres raushet.
Hvordan de midt i en hard prøvelse og stor nød, med overstrømmende glede og dyp fattigdom, rikelig har vist sin generøsitet.
Hvordan de midt i en hard prøvelse og stor nød, med overstrømmende glede og dyp fattigdom, rikelig har vist sin generøsitet.
For under stor prøvelse var deres overflod av glede og deres dype fattigdom til en rikdom av oppriktighet.
In the midst of a severe trial brought by affliction, their overflowing joy and their deep poverty overflowed into abundant generosity.
For i en stor prøvelse under trengsler har deres overflod av glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdommen av deres oppriktige gavmildhet.
at, uagtet de bleve meget prøvede med Trængsel, blev deres overvættes Glæde og deres store Fattigdom overflødig til Rigdom hos dem af reen Velvillie.
How that in a great trial of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
Selv under stor prøvelse og trengsel har deres overflod av glede og dype fattigdom ført til rikdom i deres gavmildhet.
How in a severe test of affliction, the abundance of their joy and their deep poverty overflowed in the riches of their generosity.
For i stor prøvelse i trengsel flommet over fra deres glede og deres dype fattigdom til rikdommen av deres gavmildhet.
For i deres store prøvelse av trengsel fløt deres glede, og deres dype fattigdom ble til rikdom i deres gavmildhet.
For midt i mye prøvelse og trengsel, overgikk deres overflod av glede og dype fattigdom rikdommen av deres gavmildhet.
Hvordan de, mens de gjennomgikk alle slags vanskeligheter og var i den største nød, med stor glede ga villig til andres behov.
how that the aboundaunce of their reioysing is that they are tried wt moche tribulacio. And therto though they were excedinge poore yet haue they geue excedinge richly and that in singlenesse.
For their reioysinge was most abundaunt, whan they were tryed by moch trouble: & though they were exceadinge poore, yet haue they geue exceadinge richely, and that in synglenesse.
Because in great triall of affliction their ioy abounded, and their most extreeme pouertie abounded vnto their rich liberalitie.
Howe that ye aboundance of their reioycing is, that they are tryed with muche tribulation. And though they were exceedyng poore, yet haue they geuen exceedyng rychlye, and that in singlenesse.
How that in a great trial of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded to the riches of their liberality.
because in much trial of tribulation the abundance of their joy, and their deep poverty, did abound to the riches of their liberality;
how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
How while they were undergoing every sort of trouble, and were in the greatest need, they took all the greater joy in being able to give freely to the needs of others.
how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded to the riches of their liberality.
that during a severe ordeal of suffering, their abundant joy and their extreme poverty have overflowed in the wealth of their generosity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
1Dessuten, søsken, vil vi at dere skal få vite om Guds nåde som er gitt menighetene i Makedonia.
7Siden dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i deres kjærlighet til oss – sørg for at dere også utmerker dere i denne nådegjerningen.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men ved å peke på andres iver, for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Han som var rik, ble fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
12For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere bli tynget;
14men at det blir utjevning: nå skal deres overflod dekke de andres mangel, for at deres overflod også kan bli til hjelp for deres mangel – slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde samlet mye, hadde ikke for mye; og den som hadde samlet lite, manglet ikke.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
11Så skal dere bli rike på alle måter, til all gavmildhet, som ved oss fører til takk til Gud.
12For forvaltningen av denne tjenesten dekker ikke bare de helliges behov, men fører også til rikelig takk til Gud fra mange.
13Når de ser beviset som denne tjenesten gir, priser de Gud for den lydighet dere bekjenner mot Kristi evangelium, og for deres gavmilde utdeling til dem og til alle.
14De ber også for dere og lengter etter dere på grunn av Guds overstrømmende nåde hos dere.
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
11Kjære korintere, vi har talt åpent til dere; vårt hjerte er vidåpent.
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7Enhver skal gi slik han har satt seg fore i hjertet, ikke motvillig eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud har makt til å la all nåde strømme rikelig mot dere, så dere alltid, i alle ting, har nok til det dere trenger, og kan være rike til all god gjerning.
26For det har behaget dem i Makedonia og Akaia å samle inn et bidrag til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27Det har de virkelig ønsket, og de står også i gjeld til dem. For dersom hedningene har fått del i deres åndelige goder, er de også skyldige å tjene dem med materielle goder.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
4For av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, da dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den Hellige Ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle som tror i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord lydt ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men deres tro på Gud har også blitt kjent overalt, slik at vi ikke trenger å si noe.
24Vis derfor dem – og for menighetenes øyne – beviset på deres kjærlighet og at vår ros over dere er berettiget.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
2For jeg kjenner deres iver, som jeg har rost dere for blant makedonerne: at Akaia var klar allerede i fjor; og deres iver har oppildnet mange.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.
4han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
10Og det gjør dere også mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi ber dere, søsken, at dere må vokse mer og mer;
14Likevel gjorde dere vel i å ta del i min nød.
29Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
11Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt fornyet ved deg, bror.
12For dette er vår stolthet: vitnesbyrdet fra vår samvittighet om at vi har ferdes i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og gudfryktig oppriktighet – ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
18De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og villige til å dele,