2 Korinterbrev 8:12
For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For om viljen er til stede, er den velbehagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det først er et villig sinn, så er det akseptert etter hva en har, ikke etter hva han ikke har.
For hvis viljen er til stede, er det passende i forhold til hva dere har; det er ikke ut fra hva dere ikke har.
For hvis det først finnes et villig hjerte, blir det akseptert etter hva en har, og ikke etter hva en ikke har.
For hvis viljen er til stede, er enhver velbehagelig etter det han har, ikke etter det han ikke har.
For hvis det først er en villighet, blir det godtatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det er et villig sinn, er det akseptabelt i henhold til det en person har, ikke hva han ikke har.
For dersom det først finnes en villig sjel, blir den tatt imot etter det man har, og ikke etter det man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For if the willingness is there, the gift is acceptable according to what one has, not according to what one does not have.
For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
Thi dersom Redebonheden er forhaanden, da er Enhver velbehagelig i Forhold til det, han haver, ikke i Forhold til det, han ikke haver.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For hvis villigheten er tilstede, er det akseptabelt i henhold til hva man har, ikke hva man ikke har.
For if there is first a willing mind, it is accepted according to what one has, not according to what one does not have.
For om villigheten er der, er det velkomment etter hva en har, ikke etter hva en ikke har.
For om viljen er der, er det velkomment ut fra det man har, ikke fra det man ikke har.
For hvis den gode viljen er til stede, blir den godtatt etter det man har, ikke etter det man ikke har.
For dersom det er et villig sinn, vil en mann ha Guds godkjenning i forhold til det han har, og ikke i forhold til det han ikke har.
For if ther be fyrst a willynge mynde it is accepted accordynge to that a man hath and not accordinge to that he hath not.
For yf there be a wyllinge mynde, it is accepted acordinge to that a man hath, not acordinge to that he hath not.
For if there be first a willing minde, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For if there be first a wyllyng mynde, it is accepted accordyng to that a man hath, and not accordyng to that he hath not.
For if there be first a willing mind, [it is] accepted according to that a man hath, [and] not according to that he hath not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
for if the willing mind is present, according to that which any one may have it is well-accepted, not according to that which he hath not;
For if the readiness is there, `it is' acceptable according as `a man' hath, not according as `he' hath not.
For if the readiness is there, [it is] acceptable according as [a man] hath, not according as [he] hath not.
For if there is a ready mind, a man will have God's approval in the measure of what he has, and not of what he has not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
For if the eagerness is present, the gift itself is acceptable according to whatever one has, not according to what he does not have.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men ved å peke på andres iver, for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Han som var rik, ble fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10I dette gir jeg et råd; det er til gagn for dere – dere som for et år siden var de første, ikke bare til å gjøre, men også til å ville det.
11Fullfør nå også gjerningen, slik at fullførelsen svarer til den gode viljen – etter det dere har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere bli tynget;
14men at det blir utjevning: nå skal deres overflod dekke de andres mangel, for at deres overflod også kan bli til hjelp for deres mangel – slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde samlet mye, hadde ikke for mye; og den som hadde samlet lite, manglet ikke.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7Enhver skal gi slik han har satt seg fore i hjertet, ikke motvillig eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud har makt til å la all nåde strømme rikelig mot dere, så dere alltid, i alle ting, har nok til det dere trenger, og kan være rike til all god gjerning.
17Gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn; men om det skjer mot min vilje, er en forvalteroppgave likevel betrodd meg.
17Hver og en skal gi etter evne, i samsvar med den velsignelse Herren din Gud har gitt deg.
1Dessuten, søsken, vil vi at dere skal få vite om Guds nåde som er gitt menighetene i Makedonia.
2For under stor trengsel ble deres overstrømmende glede og dype fattigdom til rikdom i gavmildhet.
3For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at, slik han hadde begynt, skulle han også fullføre hos dere den samme nådegjerningen.
14Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal skje som under tvang, men frivillig.
18For den som på denne måten tjener Kristus, er velbehagelig for Gud og anerkjent av mennesker.
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
21Vi vil nemlig gjøre det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
7Gjør tjeneste med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker.
8For dere vet at alt godt et menneske gjør, det skal han få igjen fra Herren, enten han er slave eller fri.
18De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og villige til å dele,
27Det har de virkelig ønsket, og de står også i gjeld til dem. For dersom hedningene har fått del i deres åndelige goder, er de også skyldige å tjene dem med materielle goder.
6Han vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
25For den som har, skal få; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.
17Ikke fordi jeg ønsker gaven, men jeg ønsker frukten som vokser til godskrift for dere.
2Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at sinnet deres fornyes, så dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode, det som behager ham, det fullkomne.
3Ved den nåde som er gitt meg, sier jeg til hver og en blant dere at ingen må tenke høyere om seg selv enn han bør, men tenke edruelig, etter det mål av tro som Gud har gitt hver enkelt.
12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv for det han tillater.
13Når de ser beviset som denne tjenesten gir, priser de Gud for den lydighet dere bekjenner mot Kristi evangelium, og for deres gavmilde utdeling til dem og til alle.
10Du skal villig gi ham, og hjertet ditt skal ikke være motvillig når du gir til ham; for for dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger hånden på.
13For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter sin gode vilje.
38Gi, så skal det bli gitt dere. Et godt mål, presset, ristet sammen og overfylt, skal bli øst i fanget deres. For med det målet dere måler med, skal det måles opp til dere igjen.
8den som formaner, i formaningen; den som gir, la ham gjøre det i oppriktighet; den som leder, med iver; den som viser barmhjertighet, med glede.
11Når vi har sådd åndelige gaver hos dere, er det da noe stort om vi får høste av deres materielle goder?
29For den som har, skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
12Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
17For han tok imot oppfordringen; ja, mer enn det – han var så ivrig at han av egen vilje reiste til dere.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
18Har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min konto.
9Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme i legemet eller borte fra det.
23Alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker;
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.