2 Korinterbrev 8:11
Fullfør nå også gjerningen, slik at fullførelsen svarer til den gode viljen – etter det dere har.
Fullfør nå også gjerningen, slik at fullførelsen svarer til den gode viljen – etter det dere har.
Fullfør nå også å gjøre det, slik at fullføringen svarer til villigheten – etter det dere har.
Fullfør nå også gjerningen, slik at fullførelsen svarer til villigheten – etter det dere har.
Fullfør nå også gjerningen, slik at, som det var vilje til å ville, det også kan fullføres av det dere har.
Nå fullfør også det, slik at slik som det var et villig hjerte, så må også fullføringen komme ut fra det dere har.
Nå må dere også fullføre det, slik som iveren deres; fullførelsen må også komme fra det dere har.
Nå, derfor, fullfør oppgaven; slik som viljen til å gi var der, må det også bli utført ut fra det dere har.
Men fullfør nå også å gjøre det, for at fullbyrdelsen kan bli etter evne, som det var vilje til å gjøre.
Nå fullfør også å gjøre det; så, som det var en villighet til å ville, så må det også være en ferdigstillelse ut fra det dere har.
Nå fyll også det dere har lyst til å gjøre, slik at villigheten også får sin fullbyrdelse i det dere har.
Så fullfør nå arbeidet, slik at ønsket om å ville kan bli til handling, av det dere har.
Så fullfør det som trengs, slik at det som startede med en villighet, også fører frem til handling fra det dere har.
Fullfør derfor nå gjerningen, slik at deres entusiasme til å ville kan bli fullført etter evne.
Fullfør derfor nå gjerningen, slik at deres entusiasme til å ville kan bli fullført etter evne.
Nå fullfører dere også handlingen, så det, som opptakten til viljen, også blir fullført etter det dere har.
Now finish the work, so that your eager willingness to do it may be matched by your completion of it, according to your means.
Nå fullfør også handlingen, slik at deres villighet til å ville, slik også gjennomføre det etter det dere har.
Men fuldender nu og at gjøre det, at, ligesom der var Redebonhed til at ville, saaledes og Fuldbyrdelsen maa blive efter Evne.
Now therefore perform the doing of it; that as there was a readiness to will, so there may be a performance also out of that which ye have.
Så fullfør det nå, slik at fullbyrdelsen følger den villighet dere hadde til å begynne, etter hva dere har.
Now therefore complete the doing of it; that as there was a readiness to desire, so there may be a completion out of what you have.
Men nå fullfør også gjerningen, slik at som det var villighet i å ville, det også kan bli fullført etter evne.
Nå fullfør det også, så ønsket, så også handlingen, fra det dere har.
Men nå fullfør også dette; slik som dere hadde vilje til, la det nå også skje etter deres evne.
Gjør det da ferdig; slik at som dere hadde et villig sinn, skal dere kunne fullføre det etter evne.
Now therfore performe the dede: that as ther was in you a redines to will even so ye maye performe the dede of that which ye have.
But now perfourme the dede also, that like as there is a ready mynde to wil, there maye be a ready mynde also to perfourme the dede of that which ye haue.
Nowe therefore performe to doe it also, that as there was a readinesse to will, euen so yee may performe it of that which yee haue.
Nowe therfore perfourme the thyng which ye began to do: that as ther was in you a redines to wyll, euen so ye may performe ye dede of that which ye haue.
Now therefore perform the doing [of it]; that as [there was] a readiness to will, so [there may be] a performance also out of that which ye have.
But now complete the doing also, that as there was the readiness to be willing, so there may be the completion also out of your ability.
and now also finish doing `it', that even as `there is' the readiness of the will, so also the finishing, out of that which ye have,
But now complete the doing also; that as `there was' the readiness to will, so `there may be' the completion also out of your ability.
But now complete the doing also; that as [there was] the readiness to will, so [there may be] the completion also out of your ability.
Then make the doing of it complete; so that as you had a ready mind, you may give effect to it as you are able.
But now complete the doing also, that as there was the readiness to be willing, so there may be the completion also out of your ability.
to finish what you started, so that just as you wanted to do it eagerly, you can also complete it according to your means.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10I dette gir jeg et råd; det er til gagn for dere – dere som for et år siden var de første, ikke bare til å gjøre, men også til å ville det.
12For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere bli tynget;
14men at det blir utjevning: nå skal deres overflod dekke de andres mangel, for at deres overflod også kan bli til hjelp for deres mangel – slik at det blir likhet.
3For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at, slik han hadde begynt, skulle han også fullføre hos dere den samme nådegjerningen.
7Siden dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i deres kjærlighet til oss – sørg for at dere også utmerker dere i denne nådegjerningen.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men ved å peke på andres iver, for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7Enhver skal gi slik han har satt seg fore i hjertet, ikke motvillig eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud har makt til å la all nåde strømme rikelig mot dere, så dere alltid, i alle ting, har nok til det dere trenger, og kan være rike til all god gjerning.
12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har adlydt, ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer i mitt fravær, arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.
13For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter sin gode vilje.
6i tillit til nettopp dette: at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den helt til Jesu Kristi dag;
11Vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iveren, så dere helt til enden har full visshet i håpet,
14Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal skje som under tvang, men frivillig.
21må han gjøre dere dyktige i alt godt så dere gjør hans vilje, idet han virker i dere det som er til behag for ham, ved Jesus Kristus. Ham være ære i all evighet. Amen.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg, for jeg vet at du vil gjøre mer enn jeg sier.
6Og vi står rede til å straffe all ulydighet når deres lydighet er fullendt.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig overflødig at jeg skriver til dere.
2For jeg kjenner deres iver, som jeg har rost dere for blant makedonerne: at Akaia var klar allerede i fjor; og deres iver har oppildnet mange.
11Vær ikke lunkne i iveren; vær brennende i ånden; tjen Herren.
15La oss derfor, så mange som er modne, tenke slik. Og om dere i noe tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.
7Gjør tjeneste med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
23Alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker;
10så dere kan prøve og godkjenne det som er det beste, og være oppriktige og uten anstøt fram til Kristi dag;
11fylt med rettferdighetens frukt, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.
11La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
17Når jeg altså hadde dette for øye, var jeg da lettsindig? Eller legger jeg planer på kjødelig vis, så det hos meg blir både ja, ja og nei, nei?
10Og det gjør dere også mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi ber dere, søsken, at dere må vokse mer og mer;
2så gjør min glede fullkommen ved å være liksinnede, ha den samme kjærligheten, være samstemt og av ett sinn.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
36For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
21Vi vil nemlig gjøre det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
17For han tok imot oppfordringen; ja, mer enn det – han var så ivrig at han av egen vilje reiste til dere.
11Derfor ber vi også alltid for dere, at vår Gud må anse dere verdige til dette kallet og oppfylle alt det gode hans godhet vil, og troens gjerning med kraft,
18De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og villige til å dele,
11Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
14La alt hos dere skje i kjærlighet.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
10Derfor, mens vi har anledning, la oss gjøre godt mot alle, særlig mot dem som er troens husfolk.
24Han som kaller dere, er trofast; han skal også gjøre det.
21og var fullt overbevist om at det Gud hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.