2 Korinterbrev 10:11
La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
Den som sier slikt, skal forstå dette: Slik vi er i ord når vi er borte, i brevene, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik tenke over dette, at slik som vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik person tenke dette: At slik som vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
La den som er slik, vite at vi er det vi står for i brevene, selv når vi ikke er til stede; slik er vi også i handling når vi er til stede.
La en slik person tenke slik: Slik som vi er i ord ved brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
La slike innse at akkurat som vi er gjennom ord når vi er borte, vil vi også være i handling når vi er tilstede.
La sådan en tenke dette, at slik som vi er i ord ved brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er nærværende.
La den som tenker slik, innse at når vi ikke er til stede, er vi det samme i brevene, som vi er i handling når vi er til stede.
La dem som sier dette, innse at slik vi er gjennom brev når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er tilstede.
La den slik tenke at slik som vi opptrer med ord i våre brev når vi er fraværende, slik vil vi også handle når vi er til stede.
Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
La den som mener dette, være klar over at slik vi er med ord når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
Let such people realize that what we are in our letters while absent, we will be in our actions when present.
Den som tenker slik skal vite at slik vi er i ord gjennom brevene når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
da betænke en Saadan dette, at saadanne, som vi fraværende ere med Ord ved Brevene, saadanne ville vi og nærværende være i Gjerningen.
Let such an one think this, that, such as we are in word by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
De som tenker slik, må vite at vi vil opptre på samme måte i gjerning som vi gjør i våre brev når vi er fraværende.
Let such a person consider this, that as we are in word by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
La en slik person tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er borte, er det samme vi også er i gjerning når vi er til stede.
Den som sier slikt, la ham vite dette: Som vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik en vite, at det vi er i ord ved brevene når vi er fraværende, det er vi også i handling når vi er til stede.
La dem som sier dette vite at det vi er i ord gjennom brev når vi er borte, vil vi også være i handling når vi er nær.
Let him yt is soche thynke on this wyse that as we are in wordes by letters when we are absent soche are we in dedes when we are present.
Let him yt is soche, thinke on this wyse, that as we are in worde by letters wha we are absente, soch are we also in dede whan we are present.
Let such one thinke this, that such as wee are in woorde by letters, when we are absent, such wil we be also in deede, when we are present.
Let hym that is such, thynke on this wise: that as we are in worde by letters, when we are absent, such are we in deede when we are present.
Let such an one think this, that, such as we are in word by letters when we are absent, such [will we be] also in deed when we are present.
Let such a person consider this, that what we are in word by letters when we are absent, such are we also in deed when we are present.
This one -- let him reckon thus: that such as we are in word, through letters, being absent, such also, being present, `we are' in deed.
Let such a one reckon this, that, what we are in word by letters when we are absent, such `are we' also in deed when we are present.
Let such a one reckon this, that, what we are in word by letters when we are absent, such [are we] also in deed when we are present.
Let those who say this keep in mind that, what we are in word by letters when we are away, so will we be in act when we are present.
Let such a person consider this, that what we are in word by letters when we are absent, such are we also in deed when we are present.
Let such a person consider this: What we say by letters when we are absent, we also are in actions when we are present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen mener om seg selv at han tilhører Kristus, så la ham også forstå dette om seg selv: Likesom han tilhører Kristus, så tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
10For de sier: Brevene hans er tunge og kraftfulle, men hans personlige fremtreden er svak, og talen hans foraktelig.
12Vi våger ikke å regne oss blant dem eller sammenligne oss med noen som roser seg selv. De som måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, er ikke vise.
13Men vi vil ikke rose oss ut over mål, men etter den målestokken for virkefelt som Gud har gitt oss – et mål som også rekker til dere.
14For vi strekker oss ikke utover vårt mål, som om vi ikke også hadde nådd fram til dere; for helt til dere kom vi med forkynnelsen av Kristi evangelium.
15Vi roser oss ikke ut over mål, det vil si av andres arbeid; men vi har det håp at når deres tro vokser, skal vi hos dere få større rom etter vår målestokk i rikelig monn,
16for å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss av det som ligger innenfor en annens arbeidsområde, det som ligger ferdig for oss.
1Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
3For selv om vi vandrer i kjødet, strider vi ikke etter kjødet.
6Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.
8Vi er ved godt mot, ja, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme i legemet eller borte fra det.
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få igjen for det han har gjort i legemet, enten det er godt eller ondt.
11Da vi altså kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittighet.
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.
3For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
9For vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke; og dette ønsker vi også, nemlig deres fullkommenhet.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndigheten Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt vi gjør, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg likevel hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser deres gode orden og fastheten i troen på Kristus.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
21Vi vil nemlig gjøre det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
15La oss derfor, så mange som er modne, tenke slik. Og om dere i noe tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.
16La oss bare holde oss til det vi har nådd, leve etter den samme rettesnoren og ha det samme sinn.
17Søsken, ta dere meg til forbilde, alle sammen, og legg merke til dem som lever etter det forbilde dere har i oss.
17For vi er ikke som mange som forfalsker Guds ord; nei, av oppriktighet, som fra Gud, taler vi i Kristus for Guds ansikt.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
10For allerede da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
2Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var hos dere for andre gang; nå som jeg er borte, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre: Kommer jeg igjen, vil jeg ikke skåne.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser og erkjenner; og jeg håper at dere vil erkjenne det helt til slutt,
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3For den som mener seg å være noe, når han ingenting er, bedrar seg selv.
14Og hvis noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere den mannen og ha ikke omgang med ham, for at han skal skamme seg.
11Når vi har sådd åndelige gaver hos dere, er det da noe stort om vi får høste av deres materielle goder?