1 Korinterbrev 5:3
For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånden, har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
For jeg, som er fraværende i legemet, men til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, vedrørende ham som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen, men nå til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen, men til stede i ånden, har allerede dømt angående den som har gjort denne gjerningen, som om jeg var der.
Selv om jeg er fysisk fraværende, er jeg åndelig tilstede, og jeg har allerede tatt avgjørelsen om den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
For jeg virkelig, som fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt, som om jeg var nærværende, angående ham som har gjort denne gjerning.
For jeg selv, fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
Selv om jeg ikke er fysisk til stede, men åndelig til stede, har jeg allerede dømt han som har gjort denne gjerningen, som om jeg var til stede.
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt over den som har begått denne handlingen, akkurat som om jeg var til stede.
Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
For jeg, selv om jeg er fraværende med kropp, er til stede i ånden, og jeg har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
For though I am absent in body, I am present in spirit, and I have already passed judgment on the one who has committed this act, as if I were present.
For jeg, som ikke er til stede i kroppen, men i ånden er til stede, har allerede dømt denne mannen, som om jeg var til stede.
Thi jeg, som vel er fraværende med Legemet, men nærværende med Aanden, haver allerede dømt, som om jeg var nærværende, den, som dette haver saaledes bedrevet,
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, concerning him that hath so done this deed,
For jeg, som ikke er fysisk til stede, men er til stede i ånden, har allerede fattet en dom over ham som har gjort denne gjerningen, som om jeg selv var der.
For I indeed, as absent in body but present in spirit, have already judged him who has done this deed, as though I were present.
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånden, har allerede, som om jeg var til stede, dømt den som har gjort dette.
For jeg har allerede, som om jeg var tilstede i ånden selv om jeg er borte i legemet, fellt dom over den som har gjort dette.
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men tilstede i ånden, har allerede som om jeg var tilstede dømt ham som har gjort denne handlingen,
For jeg selv, nærværende i ånden selv om ikke i kroppen, har fattet en beslutning om han som har gjort dette.
For I verely as absent in body even so present in sprete have determyned all redy (as though I were present) of him that hath done this dede
For I verely as absent in body, but present in sprete, haue determyned allready as though I were present (cocernynge him that hath done this dede)
For I verely as absent in bodie, but present in spirit, haue determined already as though I were present, that he that hath thus done this thing,
For I veryly, as absent in body, but present in spirite, haue determined alredie, as though I were present, concernyng hym that hath done this deede.
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, [concerning] him that hath so done this deed,
For I most assuredly, as being absent in body but present in spirit, have already, as though I were present, judged him who has done this thing.
for I indeed, as being absent as to the body, and present as to the spirit, have already judged, as being present, him who so wrought this thing:
For I verily, being absent in body but present in spirit, have already as though I were present judged him that hath so wrought this thing,
For I verily, being absent in body but present in spirit, have already as though I were present judged him that hath so wrought this thing,
For I myself, being present in spirit though not in body, have come to a decision about him who has done this thing;
For I most certainly, as being absent in body but present in spirit, have already, as though I were present, judged him who has done this thing.
For even though I am absent physically, I am present in spirit. And I have already judged the one who did this, just as though I were present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4I vår Herre Jesu Kristi navn, når dere er samlet, og med min ånd, med vår Herre Jesu Kristi kraft,
5å overgi en slik til Satan til ødeleggelse av kjødet, så ånden kan bli frelst på Herrens Jesu dag.
1Det er allment kjent at det er seksuell umoral blant dere, og en slik umoral som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone.
2Dere er oppblåste, når dere heller burde ha sørget, så han som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
10For de sier: Brevene hans er tunge og kraftfulle, men hans personlige fremtreden er svak, og talen hans foraktelig.
11La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg likevel hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser deres gode orden og fastheten i troen på Kristus.
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stadfestes.
2Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var hos dere for andre gang; nå som jeg er borte, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre: Kommer jeg igjen, vil jeg ikke skåne.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
13Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Fjern derfor den onde fra deres midte.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndigheten Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.
8Vi er ved godt mot, ja, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme i legemet eller borte fra det.
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få igjen for det han har gjort i legemet, enten det er godt eller ondt.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, til både å dø og leve sammen med dere.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
4Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
5Dette sier jeg til skam for dere. Er det virkelig slik at det ikke finnes en vis mann blant dere, ikke én som kan avgjøre en sak mellom brødre?
15Jeg taler til forstandige; døm selv det jeg sier.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.
9Jeg skrev til dere i et brev at dere ikke skulle ha omgang med folk som lever i seksuell umoral.
31Men dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
5De skal gjøre regnskap for ham som står rede til å dømme levende og døde.
11Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke først og fremst voldt meg sorg, men til en viss grad dere alle—jeg vil ikke overdrive.
6Det er straff nok for vedkommende, den som er pålagt ham av de fleste.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke – min samvittighet vitner også med meg i Den Hellige Ånd –
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
14Og hvis noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere den mannen og ha ikke omgang med ham, for at han skal skamme seg.
1Jeg pålegger deg for Guds og Herren Jesu Kristi ansikt – han som skal dømme levende og døde – ved hans åpenbarelse og hans rike:
21Og at, når jeg kommer igjen, min Gud skal ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange som allerede har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, hor og løsaktighet de har drevet med.