1 Korinterbrev 6:4
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Om dere da har rettssaker om ting som angår dette livet, setter dere da dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Våger noen av dere, som har en sak mot en annen, å gå til retten for de urettferdige og ikke for de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme de minste saker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som angår dette livet?
5Dette sier jeg til skam for dere. Er det virkelig slik at det ikke finnes en vis mann blant dere, ikke én som kan avgjøre en sak mellom brødre?
6Men bror går til rett mot bror, og det for de vantro.
7Allerede det at dere fører sak mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
8Nei, dere gjør urett og bedrar, og det mot brødrene.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
31Men dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3og dere viser den som bærer de fine klærne oppmerksomhet og sier: Sett deg her på et godt sted; men til den fattige: Stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min,
4har dere ikke da gjort forskjell og blitt dommere med onde tanker?
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
13Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Fjern derfor den onde fra deres midte.
11Tal ikke ille om hverandre, brødre. Den som taler ille om sin bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, er du ikke lovens gjører, men en dommer.
12Én er lovgiver, han som har makt til å frelse og å ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
6Og han sa til dommerne: Vær nøye med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere i dommen.
1Når det oppstår en tvist mellom menn, og de går for retten for at dommerne skal dømme dem, da skal de frikjenne den rettferdige og felle den skyldige.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen må legge en snublestein eller en hindring som får broren til å falle.
1Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.
57Og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?
29La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme.
24Døm ikke etter det ytre, men døm en rettferdig dom.
17For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke lyder Guds evangelium?
6Men dere har foraktet de fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for domstolene?
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
15Jeg taler til forstandige; døm selv det jeg sier.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli holdt oppe, for Gud er i stand til å holde ham oppe.
2Dere er oppblåste, når dere heller burde ha sørget, så han som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
3For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
5De skal gjøre regnskap for ham som står rede til å dømme levende og døde.
12Tal og handle da som de som skal dømmes etter frihetens lov.
22La dem dømme folket til alle tider. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
17Og når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, så før deres liv her som fremmede i gudsfrykt,
17Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i dommen; dere skal høre den lille som den store. Dere skal ikke være redde for noen, for dommen er Guds. Den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
39Men hvis dere spør om noe annet, skal det tas opp i en lovlig forsamling.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen mener om seg selv at han tilhører Kristus, så la ham også forstå dette om seg selv: Likesom han tilhører Kristus, så tilhører også vi Kristus.
15Men når det gjelder ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.
9Sukk ikke mot hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
3Derfor, brødre, se dere ut sju menn med godt vitnesbyrd, fulle av Den hellige ånd og visdom, som vi kan sette over denne oppgaven.