Apostlenes gjerninger 19:39
Men hvis dere spør om noe annet, skal det tas opp i en lovlig forsamling.
Men hvis dere spør om noe annet, skal det tas opp i en lovlig forsamling.
Men hvis det gjelder andre saker dere søker svar på, skal det bli avgjort i en lovlig forsamling.
Men dersom det gjelder andre saker, skal det avgjøres i en lovlig forsamling.
Men om dere har noe annet å føre fram, skal det avgjøres i en lovlig folkeforsamling.
Men hvis dere spør om noe angående andre saker, vil det bli avgjort i en lovlig forsamling.
Men hvis dere ønsker å undersøke om noe annet, vil det bli løst i den lovlige forsamlingen.
Men hvis dere spør om noe som angår annet, skal det avgjøres i en lovlig forsamling.
Men hvis dere ønsker noe utover det, må det avklares i en lovlig forsamling.
Men hvis dere søker noe angående andre ting, skal det avgjøres i lovlig forsamling.
Men hvis dere ønsker noe utover dette, må det avgjøres i en lovlig forsamling.
Men hvis dere har spørsmål om andre ting, kan det avgjøres i en lovlig forsamling.
Men om dere har spørsmål om andre saker, skal de avgjøres i en lovlig forsamling.
Men har dere andre spørsmål, skal de avgjøres i den lovlige forsamlingen.
Men har dere andre spørsmål, skal de avgjøres i den lovlige forsamlingen.
Og hvis det er et spørsmål om andre ting, vil det bli oppklart i en lovlig forsamling.
But if you seek anything beyond this, it must be decided in a lawful assembly.
Men hvis dere ønsker noe mer, skal det avgjøres i den lovlige forsamling.
Men have I Noget angaaende andre Ting at forlange, maa det i en lovlig Forsamling afgjøres.
But if ye inquire any thing concerning other matters, it shall be determined in a lawful assembly.
Men hvis dere vil ha noe mer, må det bli avgjort i en lovlig forsamling.
But if you seek anything concerning other matters, it shall be settled in a lawful assembly.
Men hvis dere søker noe om andre saker, vil det bli avgjort i den lovlige forsamlingen.
Men hvis dere har andre anliggender å etterforske, blir det avgjort på en lovlig forsamling.
Men hvis dere ønsker å ta opp andre spørsmål, må det avklares i en lovlig forsamling.
Men hvis det dreier seg om noe annet, må det løses i et lovlig møte.
But if ye enquire any thing concerning other matters, it shall be determined in a lawful assembly.
Yf ye goo about eny other thinge it maye be determined in a lawfull cogregacion
But yf ye wil go aboute eny other thinge, it maye be determyned in a laufull congregacion.
But if ye inquire any thing cocerning other matters, it may be determined in a lawful assembly.
But yf ye inquire any thyng concernyng other matters, it shalbe determined in a lawfull assemblie.
But if ye enquire any thing concerning other matters, it shall be determined in a lawful assembly.
But if you seek anything about other matters, it will be settled in the regular assembly.
`And if ye seek after anything concerning other matters, in the legal assembly it shall be determined;
But if ye seek anything about other matters, it shall be settled in the regular assembly.
But if ye seek anything about other matters, it shall be settled in the regular assembly.
But if any other business is in question, let it be taken up in the regular meeting.
But if you seek anything about other matters, it will be settled in the regular assembly.
But if you want anything in addition, it will have to be settled in a legal assembly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Noen ropte ett, andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33Fra mengden dro de fram Aleksander, som jødene skjøv foran. Aleksander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for folket.
34Men da de forsto at han var jøde, ropte de alle i kor i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!
35Til slutt fikk byskriveren roet folkemengden og sa: Menn av Efesos, hvem vet ikke at efesernes by er kjent for å dyrke den store gudinnen Artemis og bildet som falt ned fra Zeus?
36Siden dette er ubestridelig, bør dere holde dere i ro og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har brakt hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.
38Hvis derfor Demetrios og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, så er retten åpen, og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.
40For vi risikerer å bli stilt til ansvar for uroen i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan vise til for dette oppstyret.
41Med disse ordene hevet han forsamlingen.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, gikk jødene enstemmig til angrep på Paulus og førte ham for domstolen
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.
14Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Var det et spørsmål om urett eller grov ugjerning, dere jøder, da ville det være rimelig at jeg hørte på dere.
15Men når det gjelder ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.
16Og han drev dem bort fra domstolen.
25Ham samlet han sammen med dem som arbeidet i samme fag, og sa: Mine herrer, dere vet at vi har vår velstand av dette håndverket.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
1Våger noen av dere, som har en sak mot en annen, å gå til retten for de urettferdige og ikke for de hellige?
22'Men vi vil gjerne høre av deg hva du mener, for om denne sekten vet vi at det blir talt imot den overalt.'
8Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig for deg å dømme – blodsak mot blodsak, sak mot sak og skade mot skade – tvistesaker innenfor dine porter, da skal du stå opp og dra til stedet som Herren din Gud velger,
9og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er i tjeneste i de dagene, og spørre til råds; og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
19De tok ham med og førte ham opp på Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?
20For du bringer noe fremmed for våre ører; vi vil derfor vite hva dette betyr.
21For alle atenere og utlendingene som bodde der, brukte tiden sin ikke til annet enn å fortelle eller høre noe nytt.
17skal begge de mennene som striden står mellom, tre fram for Herren, for prestene og for dommerne som er på den tiden.
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å drøfte denne saken.
4Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
38Og nå sier jeg dere: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For er dette rådet eller dette verket av mennesker, vil det falle sammen.
39Men er det av Gud, kan dere ikke stoppe det; da kan det hende dere viser dere å kjempe mot Gud.
15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.
1Når det oppstår en tvist mellom menn, og de går for retten for at dommerne skal dømme dem, da skal de frikjenne den rettferdige og felle den skyldige.
8Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.
21og de lærer skikker som det ikke er lov for oss, som er romere, å ta imot eller følge.
23På den tiden oppsto det ikke lite oppstyr omkring Veien.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
22Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil mengden komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet. Vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov.
2Da det oppstod en ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.
40La alt skje sømmelig og med orden.
5«La derfor de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og reise anklage mot denne mannen, hvis det er noe straffbart ved ham», sa han.
29Hele byen kom i opprør. De grep Gaius og Aristark, menn fra Makedonia som var Paulus’ reisefeller, og stormet samstemt inn i teateret.