Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus, etter å ha reist gjennom de øvre områdene, kom til Efesos og fant noen disipler.

Han spurte dem: Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro? De svarte: Vi har ikke engang hørt om at det finnes en hellig ånd.

Han spurte: Hva slags dåp ble dere da døpt med? De svarte: Johannes-dåpen.

Da sa Paulus: Johannes døpte med en dåp til omvendelse og sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det vil si på Jesus.

Da de hørte dette, lot de seg døpe i Herren Jesu navn.

Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger og profeterte.

Det var omkring tolv menn i alt.

Han gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder; han samtalte og overbeviste om det som gjelder Guds rike.

Men da noen forherdet seg og nektet å tro, og talte ille om Veien foran mengden, trakk han seg tilbake fra dem, skilte ut disiplene og hadde daglige samtaler i forelesningssalen til Tyrannus.

Dette pågikk i to år, slik at alle som bodde i Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.

Og Gud gjorde uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender.

Slik at til og med svetteduker eller forklær som hadde vært i berøring med kroppen hans, ble brakt til de syke; sykdommene forlot dem, og de onde åndene fór ut av dem.

Noen omreisende jødiske eksorsister prøvde også å nevne Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder og sa: Vi besverger dere ved Jesus, han som Paulus forkynner.

Det gjorde også sju sønner av en jødisk overprest ved navn Skevas.

Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men dere, hvem er dere?

Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overmannet dem alle og ble dem for sterk, så de nakne og forslåtte flyktet ut av det huset.

Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Frykt falt over dem alle, og navnet til Herren Jesus ble opphøyd.

Mange av dem som hadde kommet til tro, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.

Mange som hadde drevet med trolldomskunster, kom med bøkene sine og brente dem for alles øyne. De regnet ut verdien og fant den til femti tusen sølvstykker.

Slik spredte Guds ord seg med mektig kraft og vant frem.

Da dette var fullført, bestemte Paulus i Ånden å reise gjennom Makedonia og Akaja og dra til Jerusalem. Han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.

Han sendte to av sine medarbeidere, Timoteus og Erastus, til Makedonia, men selv ble han en tid i Asia.

På den tiden oppstod det en stor uro på grunn av Veien.

For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed som laget sølvtempler for Artemis, gav håndverkerne god fortjeneste.

Han samlet dem og også dem som arbeidet med slike ting, og sa: Menn, dere vet at velstanden vår kommer fra denne virksomheten.

Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt en stor mengde folk bort, når han sier at guder som blir laget med hender, ikke er guder.

Det er ikke bare fare for at faget vårt får dårlig rykte, men også at tempelet til den store gudinnen Artemis blir regnet for ingenting, og at hennes storhet, som hele Asia og hele den bebodde verden dyrker, blir revet ned.

Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!

Hele byen kom i forvirring, og med ett rykk stormet de alle inn i teatret og dro med seg Gaius og Aristark, makedonere, reisefellene til Paulus.

Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.

Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å vise seg i teatret.

Noen ropte ett, andre noe annet; forsamlingen var i fullt kaos, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

Fra mengden skjøv jødene fram Aleksander. Aleksander vinket med hånden og ville holde et forsvar for forsamlingen.

Men da de skjønte at han var jøde, ble det ett rop fra alle, og i omkring to timer ropte de: Stor er efesernes Artemis!

Byskriveren roet ned folkemengden og sa: Efesere, hvem er vel den som ikke vet at byen til efeserne er tempelvokter for den store gudinnen Artemis og for det bildet som falt ned fra Zeus?

Når dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.

For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.

Har Demetrius og håndverkerne som er med ham, en sak mot noen, så holdes det rettsmøter og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.

Men dersom det gjelder andre saker, skal det avgjøres i en lovlig forsamling.

For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.