Romerbrevet 14:4
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli holdt oppe, for Gud er i stand til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli holdt oppe, for Gud er i stand til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller; men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller han. Men han skal bli holdt oppe, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli reist opp, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Det er for sin egen herre han står eller faller. Og han skal stå, for Gud har makt til å la ham bestå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han vil bli støttet, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre, og han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal stå, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Tjeneren står eller faller for sin herre. Faktisk vil han bli holdt oppe, for Gud er i stand til å opprette ham.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer andres tjener? For sin egen herre står eller faller han, og han skal stå, for Gud har kraft til å sikre hans fall.
Who are you to judge someone else's servant? To their own Master they stand or fall. And they will stand, for the Lord is able to make them stand.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Men han vil bli stående, for Gud er i stand til å holde ham.
Hvo er du, som dømmer en fremmed Svend? Han staaer eller falder for sin egen Herre; men han skal blive staaende, thi Gud er mægtig til at holde ham opreist.
Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å opprettholde ham.
Who are you to judge another's servant? To his own master he stands or falls. Yes, he will be upheld, for God is able to make him stand.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Og han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han, men han skal bli stående, for Gud har makt til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal bli holdt oppe, for Herren har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal stå, for Herren er i stand til å holde ham oppe.
What arte thou that iudgest another manes servaut? Whether he stonde or faule that pertayneth vnto his master: ye he shall stonde. For God is able to make him stonde.
Who art thou, that iudgest another mans seruaut? He stondeth or falleth vnto his LORDE: Yee he maye well stode, for God is able to make hi stode.
Who art thou that condemnest another mans seruant? Hee standeth or falleth to his owne master: yea, he shalbe established: for God is able to make him stand.
What art thou that iudgest another mans seruaunt? To his owne maister he standeth or falleth: Yea, he shalbe holden vp. For god is able to make him stande.
Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
Who are you who judge another's servant? To his own lord he stands or falls. Yes, he will be made to stand, for God has power to make him stand.
Thou -- who art thou that art judging another's domestic? to his own master he doth stand or fall; and he shall be made to stand, for God is able to make him stand.
Who art thou that judgest the servant of another? to his own lord he standeth or falleth. Yea, he shall be made to stand; for the Lord hath power to make him stand.
Who art thou that judgest the servant of another? to his own lord he standeth or falleth. Yea, he shall be made to stand; for the Lord hath power to make him stand.
Who are you to make yourself a judge of another man's servant? it is to his master that he is responsible for good or bad. Yes, his place will be safe, because the Lord is able to keep him from falling.
Who are you who judge another's servant? To his own lord he stands or falls. Yes, he will be made to stand, for God has power to make him stand.
Who are you to pass judgment on another’s servant? Before his own master he stands or falls. And he will stand, for the Lord is able to make him stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ta imot den som er svak i troen, men ikke for å krangle om spørsmål det er uenighet om.
2Den ene tror han kan spise alt; den andre, som er svak, spiser bare grønnsaker.
3Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
5Én setter én dag høyere enn en annen; en annen holder alle dager for like. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
6Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8For enten vi lever, så lever vi for Herren, og enten vi dør, så dør vi for Herren; enten vi lever eller dør, hører vi Herren til.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
11For det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud.
12Så skal da hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen må legge en snublestein eller en hindring som får broren til å falle.
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
15Men dersom din bror blir bedrøvet på grunn av det du spiser, vandrer du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med din mat den som Kristus døde for.
16La da ikke det gode dere har, bli omtalt som ondt.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
7For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Og hva har du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
20Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Alt er i og for seg rent; men det er ondt for den som spiser på en måte som blir til anstøt.
21Det er godt å la være å spise kjøtt og å drikke vin, og å la være alt som får din bror til å snuble, ta anstøt eller bli svak.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv for det han tillater.
11Tal ikke ille om hverandre, brødre. Den som taler ille om sin bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, er du ikke lovens gjører, men en dommer.
12Én er lovgiver, han som har makt til å frelse og å ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
16La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller i spørsmål om en høytidsdag, nymåne eller sabbater.
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
29Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
18For den som på denne måten tjener Kristus, er velbehagelig for Gud og anerkjent av mennesker.
4har dere ikke da gjort forskjell og blitt dommere med onde tanker?
1Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
4Men la hver og en prøve sin egen gjerning; da skal han ha grunn til å glede seg over sitt eget, og ikke over en annen.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifter mellom dere?
4Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
27Og skal ikke den som er uomskåret av naturen, når han oppfyller loven, dømme deg, du som ved bokstaven og omskjærelsen bryter loven?
27For hvem er størst, den som ligger til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en tjener.
31Men dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
24Døm ikke etter det ytre, men døm en rettferdig dom.
12Derfor: Den som mener han står, må se til at han ikke faller.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
9Og dere herrer, gjør det samme mot dem og la være å true. Dere vet at både deres og deres Herre er i himmelen, og hos ham er det ikke forskjell på personer.
1Herrer, gi slavene deres det som er rett og rimelig; for dere vet at også dere har en Herre i himmelen.
57Og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?