Romerbrevet 14:5
Én setter én dag høyere enn en annen; en annen holder alle dager for like. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Én setter én dag høyere enn en annen; en annen holder alle dager for like. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Den ene holder en dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager like. Hver og en må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Den ene setter en dag høyere enn en annen, den andre vurderer alle dager like. Hver og en må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Den ene setter en dag høyere enn en annen; den andre holder alle dager for like. La enhver ha full overbevisning i sitt eget sinn.
En vurderer en dag som mer hellig enn en annen; en annen vurderer hver dag lik. La hver enkelt bli helt overbevist i sitt eget sinn.
Den ene vurderer én dag som viktigere enn en annen; den andre ser på hver dag likt. Hver enkelt skal være trygg på sine egne valg.
En mann anser en dag som bedre enn en annen; en annen anser hver dag lik. La hver enkelt være fast overbevist i sitt eget sinn.
Én anser én dag som viktigere enn en annen, mens en annen holder alle dager som like. Hver skal være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Den ene vurderer en dag fremfor en annen, den andre anser alle dager som like; enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
En setter en dag høyere enn en annen, mens en annen setter alle dager like høyt. Enhver må være fullt overbevist om sitt eget syn.
Den ene anser én dag som viktigere enn en annen, mens en annen anser alle dager som like. La hver være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Noen anser én dag som bedre enn en annen, mens andre ser på alle dager likt. La hver enkelt være helt trygg på sin egen overbevisning.
Én setter én dag høyere enn en annen, en annen setter alle dager likt. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Én setter én dag høyere enn en annen, en annen setter alle dager likt. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Én setter én dag høyere enn en annen dag, mens en annen holder alle dager like. La enhver være fullt overbevist om sitt eget sinn.
One person considers one day more important than another, while another considers every day alike. Each person should be fully convinced in their own mind.
En gjør forskjell på dager, en annen mener at alle dager er like. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
En agter den ene Dag (hellig) fremfor den anden, en Anden agter hver Dag (lige). Hver være fuld forvisset i sit eget Sind.
One man esteemeth one day above another: another esteemeth every day alike. Let every man be fully persuaded in his own mind.
En person setter en dag høyere enn en annen; en annen anser alle dager som like. Hver skal være fullt overbevist i sitt eget sinn.
One person values one day over another; another values every day alike. Let each person be fully convinced in their own mind.
Den ene setter én dag høyere enn en annen, mens en annen vurderer alle dager like. La hver enkelt være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Den ene anser en dag som viktigere enn den andre, mens en annen anser alle dager som like; la hver være fullt overbevist i sitt eget sinn.
En setter én dag høyere enn en annen, mens en annen synes alle dager er like. La hver være fullt overbevist i sitt eget sinn.
Én setter én dag høyere enn en annen; en annen mener alle dager er like. La hver enkelt være fullt overbevist i sitt eget sinn.
This man putteth difference bitwene daye and daye. Another man counteth all dayes alyke. Se that no man waver in his awne meanynge.
Some man putteth differece betwene daye & daye, but another man counteth all dayes alyke. Let euery man be sure of his meanynge.
This man esteemeth one day aboue another day, & another ma counteth euery day alike: let euery man be fully perswaded in his minde.
This man putteth difference betwene day and day. Another man counteth all dayes alyke. Let euery man be fully perswaded in his owne mynde.
One man esteemeth one day above another: another esteemeth every day [alike]. Let every man be fully persuaded in his own mind.
One man esteems one day as more important. Another esteems every day alike. Let each man be fully assured in his own mind.
One doth judge one day above another, and another doth judge every day `alike'; let each in his own mind be fully assured.
One man esteemeth one day above another: another esteemeth every day `alike'. Let each man be fully assured in his own mind.
One man esteemeth one day above another: another esteemeth every day [alike] . Let each man be fully assured in his own mind.
This man puts one day before another: to that man they are the same. Let every man be certain in his mind.
One man esteems one day as more important. Another esteems every day alike. Let each man be fully assured in his own mind.
One person regards one day holier than other days, and another regards them all alike. Each must be fully convinced in his own mind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8For enten vi lever, så lever vi for Herren, og enten vi dør, så dør vi for Herren; enten vi lever eller dør, hører vi Herren til.
1Ta imot den som er svak i troen, men ikke for å krangle om spørsmål det er uenighet om.
2Den ene tror han kan spise alt; den andre, som er svak, spiser bare grønnsaker.
3Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli holdt oppe, for Gud er i stand til å holde ham oppe.
16La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller i spørsmål om en høytidsdag, nymåne eller sabbater.
12Så skal da hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen må legge en snublestein eller en hindring som får broren til å falle.
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
15Men dersom din bror blir bedrøvet på grunn av det du spiser, vandrer du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med din mat den som Kristus døde for.
16La da ikke det gode dere har, bli omtalt som ondt.
18For den som på denne måten tjener Kristus, er velbehagelig for Gud og anerkjent av mennesker.
19La oss derfor strebe etter det som fremmer fred, og etter det som kan bygge hverandre opp.
20Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Alt er i og for seg rent; men det er ondt for den som spiser på en måte som blir til anstøt.
21Det er godt å la være å spise kjøtt og å drikke vin, og å la være alt som får din bror til å snuble, ta anstøt eller bli svak.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv for det han tillater.
27Om noen av dem som ikke tror, inviterer dere til et måltid og dere vil gå, så spis det som settes fram, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
28Men hvis noen sier til dere: Dette er ofret til avguder, da spis det ikke, av hensyn til ham som sa det, og for samvittighetens skyld. For jorden er Herrens og alt som fyller den.
29Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
7Likevel er ikke denne kunnskapen hos alle; for noen, som fortsatt preges av bevisstheten om avguden, spiser det som avgudsoffer, og samvittigheten deres, som er svak, blir uren.
8Men mat gjør oss ikke mer velbehagelige for Gud: verken blir vi bedre om vi spiser, eller verre om vi lar være.
9Men pass på at ikke den friheten dere har, på noen måte blir til en snublestein for de svake.
4Men la hver og en prøve sin egen gjerning; da skal han ha grunn til å glede seg over sitt eget, og ikke over en annen.
5For enhver skal bære sin egen bør.
24Ingen må søke sitt eget, men den andres beste.
25Alt kjøtt som selges på kjøttmarkedet, kan dere spise, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
24Brødre, la hver bli i det han ble kalt til, og være der hos Gud.
20La hver bli i den situasjonen han ble kalt i.
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
10Dere holder dager og måneder og tider og år.
8Dere skal ikke gjøre slik som vi gjør her i dag – hver og en gjør det som han selv synes er rett.
1Vi som er sterke, bør bære de svakes skrøpeligheter og ikke behage oss selv.
2Hver og en av oss må behage sin neste til hans beste, til oppbyggelse.
7Jeg skulle ønske at alle var som jeg; men hver har sin egen gave fra Gud, den ene på én måte, den andre på en annen.
3Ved den nåde som er gitt meg, sier jeg til hver og en blant dere at ingen må tenke høyere om seg selv enn han bør, men tenke edruelig, etter det mål av tro som Gud har gitt hver enkelt.
31Enten dere så spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
17La hver leve slik som Gud har tildelt ham, slik Herren har kalt hver enkelt; slik ordner jeg det i alle menigheter.
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. Bli værende hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted den sjuende dagen.
10Prøv hva som er til behag for Herren.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
9La dere ikke drive hit og dit av ulike og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåde, ikke ved matregler; de som har vært opptatt av slikt, har ikke hatt noen nytte av det.
12For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.