Romerbrevet 14:3
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som eter, skal ikke forakte den som ikke eter; og den som ikke eter, skal ikke dømme den som eter; for Gud har tatt imot ham.
La ikke den som spiser forringe den som ikke spiser; og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har akseptert ham.
La ikke den som spiser se ned på den som ikke spiser; og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har godtatt ham.
Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot dem.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
La ikke den som spiser forakte den som ikke spiser, og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser skal ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
The one who eats must not look down on the one who does not eat, and the one who does not eat must not judge the one who eats, for God has accepted them.
Den som spiser bør ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser bør ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Hvo, som æder, foragte ikke den, som ikke æder, og hvo, som ikke æder, dømme ikke den, som æder: thi Gud haver antaget ham.
Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him which eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Den som spiser, må ikke ringeakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Let not the one who eats despise the one who does not eat, and let not the one who does not eat judge the one who eats; for God has accepted him.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har akseptert ham.
Let not him that eateth despise him that eateth not. And let not him whiche eateth not iudge him that eateth. For God hath receaved him.
Let not him that eateth, despyse him that eateth not: and let not him which eateth not, iudge him that eateth: for God hath receaued him.
Let not him that eateth, despise him that eateth not: and let not him which eateth not, condemne him that eateth: for God hath receiued him.
Let not hym that eateth, dispise hym that eateth not: And let not hym which eateth not, iudge hym that eateth. For God hath receaued hym.
Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him which eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Don't let him who eats despise him who doesn't eat. Don't let him who doesn't eat judge him who eats, for God has received him.
let not him who is eating despise him who is not eating: and let not him who is not eating judge him who is eating, for God did receive him.
Let not him that eateth set at nought him that eateth not; and let not him that eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Let not him that eateth set at nought him that eateth not; and let not him that eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Let not him who takes food have a low opinion of him who does not: and let not him who does not take food be a judge of him who does; for he has God's approval.
Don't let him who eats despise him who doesn't eat. Don't let him who doesn't eat judge him who eats, for God has accepted him.
The one who eats everything must not despise the one who does not, and the one who abstains must not judge the one who eats everything, for God has accepted him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ta imot den som er svak i troen, men ikke for å krangle om spørsmål det er uenighet om.
2Den ene tror han kan spise alt; den andre, som er svak, spiser bare grønnsaker.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli holdt oppe, for Gud er i stand til å holde ham oppe.
5Én setter én dag høyere enn en annen; en annen holder alle dager for like. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
6Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen må legge en snublestein eller en hindring som får broren til å falle.
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
15Men dersom din bror blir bedrøvet på grunn av det du spiser, vandrer du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med din mat den som Kristus døde for.
16La da ikke det gode dere har, bli omtalt som ondt.
17For Guds rike er ikke mat og drikke, men rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.
18For den som på denne måten tjener Kristus, er velbehagelig for Gud og anerkjent av mennesker.
19La oss derfor strebe etter det som fremmer fred, og etter det som kan bygge hverandre opp.
20Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Alt er i og for seg rent; men det er ondt for den som spiser på en måte som blir til anstøt.
21Det er godt å la være å spise kjøtt og å drikke vin, og å la være alt som får din bror til å snuble, ta anstøt eller bli svak.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv for det han tillater.
23Men den som tviler, er dømt hvis han spiser, fordi det ikke skjer av tro; for alt som ikke er av tro, er synd.
7Likevel er ikke denne kunnskapen hos alle; for noen, som fortsatt preges av bevisstheten om avguden, spiser det som avgudsoffer, og samvittigheten deres, som er svak, blir uren.
8Men mat gjør oss ikke mer velbehagelige for Gud: verken blir vi bedre om vi spiser, eller verre om vi lar være.
9Men pass på at ikke den friheten dere har, på noen måte blir til en snublestein for de svake.
10For dersom noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudens tempel, vil da ikke samvittigheten til den som er svak våge å spise det som er ofret til avguder?
27Om noen av dem som ikke tror, inviterer dere til et måltid og dere vil gå, så spis det som settes fram, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
28Men hvis noen sier til dere: Dette er ofret til avguder, da spis det ikke, av hensyn til ham som sa det, og for samvittighetens skyld. For jorden er Herrens og alt som fyller den.
29Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
16La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller i spørsmål om en høytidsdag, nymåne eller sabbater.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
34Og hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Resten skal jeg ordne når jeg kommer.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv, fordi han ikke skjelner Herrens kropp.
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
7Ta derfor imot hverandre, slik også Kristus tok imot oss, til Guds ære.
21For i det dere spiser, tar hver sin egen mat før de andre; én er sulten, en annen er beruset.
22Hva? Har dere ikke hus å spise og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og skammer ut dem som ikke har noe? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Det gjør jeg ikke.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
3De forbyr ekteskap og befaler å avholde seg fra visse matvarer, som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot med takk.
4For alt det Gud har skapt, er godt, og ingenting skal forkastes når det tas imot med takk.
13Derfor, dersom mat fører min bror til fall, vil jeg aldri mer spise kjøtt så lenge verden står, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
25Alt kjøtt som selges på kjøttmarkedet, kan dere spise, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
1Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.
9La dere ikke drive hit og dit av ulike og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåde, ikke ved matregler; de som har vært opptatt av slikt, har ikke hatt noen nytte av det.
31Men dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3Dere skal ikke spise noe som er avskyelig.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
8Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
8Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det som blir satt fram for dere.
32Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for hedninger eller for Guds menighet.
24Døm ikke etter det ytre, men døm en rettferdig dom.
19for det går ikke inn i hjertet, men i magen, og går ut i avløpet; slik blir all mat renset.