1 Tessalonikerbrev 4:8
Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Derfor: Den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.
Derfor er det ikke et menneske den avviser, som avviser dette, men Gud, han som også har gitt oss sin hellige ånd.
Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, som også ga sin Hellige Ånd til oss.
Den som derfor avviser, avviser ikke mannen, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Så den som forkaster dette, forkaster ikke bare et menneske, men Gud, som også gir oss sin Hellige Ånd.
Så den som forakter, forakter ikke mennesket, men Gud, som også har gitt oss sin hellige Ånd.
Den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.
Derfor, den som forakter, forakter ikke mennesket, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Derfor forakter den som forakter dette, ikke mennesker, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Den som derfor forakter, forakter ikke mennesker, men Gud, som også har gitt oss sin hellige Ånd.
Derfor, den som forakter dette, forakter ikke mennesker, men Gud, som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.
Derfor, den som forakter dette, forakter ikke mennesker, men Gud, som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.
Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Therefore, whoever disregards this does not reject man but God, who also gives His Holy Spirit to you.
Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som gir dere sitt Hellige Ånd.
Hvo derfor, som foragter (dette), han foragter ikke et Menneske, men Gud, som og gav sin Hellig-Aand i os.
He therefore that despiseth, despiseth not man, but God, who hath also given unto us his holy Spirit.
Den som derfor forakter, forakter ikke et menneske, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Therefore he who despises does not despise man, but God, who has also given unto us His Holy Spirit.
Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som også har gitt dere sin Hellige Ånd.
Derfor, den som forakter dette, forakter ikke et menneske, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
Derfor, den som avviser dette, avviser ikke mennesker, men Gud, som gir sin Hellige Ånd til dere.
Den som går imot dette ordet, går imot ikke mennesker, men Gud, som gir dere sin Hellige Ånd.
He therfore that despiseth despiseth not man but God which hath sent his holy sprete amonge you.
He therfore that despyseth, despyseth not man, but God, which hath geuen his holy sprete in to you.
Hee therefore that despiseth these thinges, despiseth not man, but God who hath euen giuen you his holy Spirit.
He therefore that despiseth, despiseth not man, but God, who hath geuen to you his holy spirite.
He therefore that despiseth, despiseth not man, but God, who hath also given unto us his holy Spirit.
Therefore he who rejects doesn't reject man, but God, who has also given his Holy Spirit to you.
he, therefore, who is despising -- doth not despise man, but God, who also did give His Holy Spirit to us.
Therefore he that rejecteth, rejecteth not man, but God, who giveth his Holy Spirit unto you.
Therefore he that rejecteth, rejecteth not man, but God, who giveth his Holy Spirit unto you.
Whoever, then, goes against this word, goes against not man but God, who gives his Holy Spirit to you.
Therefore he who rejects this doesn't reject man, but God, who has also given his Holy Spirit to you.
Consequently the one who rejects this is not rejecting human authority but God, who gives his Holy Spirit to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til hellighet.
19Det er disse som skaper splittelser, sanselige mennesker som ikke har Ånden.
10Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd. For Ånden ransaker alt, ja, også Guds dyp.
11For hvem blant mennesker vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik kjenner heller ingen det som hører Gud til, uten Guds Ånd.
12Vi har ikke fått verdens ånd, men Ånden som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud av nåde har gitt oss.
13Dette taler vi også om, ikke med ord som menneskers visdom lærer, men med det som Den Hellige Ånd lærer, idet vi utlegger åndelige ting for åndelige mennesker.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, fordi det bedømmes åndelig.
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
19Slukk ikke Ånden.
20Forakt ikke profetord.
16Den som hører dere, hører meg; den som forkaster dere, forkaster meg; og den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
16Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
17Om noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham; for Guds tempel er hellig, og det tempelet er dere.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
13Slik vet vi at vi blir i ham og han i oss: fordi han har gitt oss av sin Ånd.
29Hvor mye strengere straff mener dere vel at den fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han ble helliggjort ved, og spottet nådens Ånd?
9Om broderkjærligheten trenger dere ikke at jeg skriver til dere, for dere er selv lært av Gud til å elske hverandre.
30Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, som dere er beseglet med til forløsningens dag.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem sitt vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han også gjorde med oss,
15Tal om dette, forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.
3Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
6Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører på oss; den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
3Derfor gjør jeg det klart for dere: Ingen som taler ved Guds Ånd, sier at Jesus er forbannet; og ingen kan si at Jesus er Herren uten ved Den Hellige Ånd.
4Det er ulike gaver, men den samme Ånd.
34For han som Gud har sendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden i begrenset mål.
5Tror dere at Skriften taler forgjeves: Ånden som bor i oss, begjærer med misunnelse?
6Men han gir større nåde. Derfor sier han: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
14Forsøm ikke nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetord, med håndspåleggelse av eldsterådet.
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
14Og hvis noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere den mannen og ha ikke omgang med ham, for at han skal skamme seg.
7For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt, men av kraft, kjærlighet og selvbeherskelse.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
7For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Og hva har du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
1Ånden sier uttrykkelig at i senere tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og læresetninger fra demoner.
48Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud;
8Denne overtalelsen kommer ikke fra ham som kaller dere.
4Derfor synes de det merkelig at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme flommen av utskeielser, og de baktaler dere.
14Og min prøvelse, som rammet kroppen min, foraktet dere ikke og avviste meg ikke, men dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Jesus Kristus.
29Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri tilgivelse, men er skyldig til evig dom.
32Den som avviser tukt, forakter sin egen sjel, men den som hører tilrettevisning, får forstand.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
24Derfor overga Gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, så de vanæret sine egne kropper med hverandre.
8For den som sår i sitt eget kjød, skal av kjødet høste fordervelse; men den som sår i Ånden, skal av Ånden høste evig liv.
15Elsk ikke verden eller det som er i verden. Om noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham.
5Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.»