For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere tok imot fra oss hvordan dere må leve og behage Gud, skal dere gjøre større framgang.

For dere vet hvilke påbud vi ga dere gjennom Herren Jesus.

Dette er Guds vilje: deres helliggjørelse, at dere avholder dere fra hor,

at hver av dere lærer å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære,

ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene, som ikke kjenner Gud,

og at ingen krenker eller utnytter sin bror i denne saken. For Herren er en hevner over alt slikt, slik vi også sa dere før og vitnet høytidelig.

For Gud kalte oss ikke til urenhet, men i helliggjørelse.

Derfor er det ikke et menneske den avviser, som avviser dette, men Gud, han som også har gitt oss sin hellige ånd.

Om søskenkjærligheten trenger dere ikke at det skrives til dere; dere er jo selv opplært av Gud til å elske hverandre.

Og det gjør dere også mot alle søsknene i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken, til å vokse enda mer.

Sett deres ære i å leve stille, ta dere av deres egne saker og arbeide med deres egne hender, slik vi påla dere,

så dere kan ferdes anstendig overfor dem som står utenfor og ikke være avhengige av noen.

Vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre som ikke har håp.

For om vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud på samme måte føre dem som har sovnet inn i Jesus, med seg.

Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir tilbake til Herrens komme, skal slett ikke komme dem som er sovnet inn, i forkjøpet.

For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et rop, med erkeengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal stå opp først.

Deretter skal vi som lever og er tilbake, sammen med dem, bli rykket opp i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være sammen med Herren.

Trøst derfor hverandre med disse ordene.