Jakobs brev 4:5
Tror dere at Skriften taler forgjeves: Ånden som bor i oss, begjærer med misunnelse?
Tror dere at Skriften taler forgjeves: Ånden som bor i oss, begjærer med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler tomme ord: Med brennende iver lengter han etter den Ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn: Med nidkjær iver lengter han etter den ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, trakter med nidkjærhet.
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn, at Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter etter det som vekker misunnelse?
Tror dere at Skriften sier dette uten grunn? Ånden i oss har misunnelige lengsler.
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter med misunnelse. Tvert imot, den gir enda større nåde.
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, tørster etter misunnelse.
Eller mener dere det er uten grunn Skriften sier: Med nidkjærhet lengter den Ånd som har tatt bolig i oss?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Tror dere at Skriften for ingenting sier: Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller tror dere at Skriften forgjeves sier: «Med misunnelse lengter Ånden som bor i oss?»
Or do you think Scripture says without reason that the spirit God caused to dwell in us longs jealously for us?
Tror dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, lengter etter oss med misunnelse.
Eller mene I, at Skriften taler forgjæves? Den Aand, som boer i os, begjærer den Avind? Tværtimod, den giver større Naade.
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Den ånd som bor i oss, har en tendens til misunnelse?
Do you think that the Scripture says in vain, The spirit that dwells in us yearns jealously?
Eller tror dere at Skriften uten grunn sier: "Ånden som bor i oss, lengter nidkjært"?
Tror dere det er forgjeves at Skriften sier: 'Med en glød misunner Ånden som bor i oss'?
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Misunner ånden som han lot bo i oss?
Eller tror dere Skriften sier det uten grunn: Den Ånd som Gud har latt bo i oss, lengter etter oss med nidkjærhet?
Ether do ye thinke that the scripture sayth in vayne The sprite that dwelleth in you lusteth eve contrary to envie:
Ether do ye thinke yt the scripture sayth in vayne. The sprete yt dwelleth in you, lusteth euen contrary to enuie:
Doe ye thinke that the Scripture sayeth in vaine, The spirit that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Either do ye thynke that the scripture sayth in vayne, the spirite that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Do ye think that emptily the Writing saith, `To envy earnestly desireth the spirit that did dwell in us,'
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or does it seem to you that it is for nothing that the holy Writings say, The spirit which God put into our hearts has a strong desire for us?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Or do you think the scripture means nothing when it says,“The spirit that God caused to live within us has an envious yearning”?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26La oss ikke være ute etter tom ære, egge hverandre eller misunne hverandre.
1Hvor kommer stridene og kampene blant dere fra? Kommer de ikke nettopp herfra: fra begjærene som kjemper i lemmene deres?
2Dere begjærer og har ikke; dere dreper og ønsker å få, men kan ikke oppnå; dere strides og fører krig, men dere har ikke fordi dere ikke ber.
3Dere ber, og får ikke, fordi dere ber galt, for å bruke det til å tilfredsstille begjæret deres.
4Dere utro! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som derfor vil være verdens venn, blir Guds fiende.
14Men hvis dere har bitter misunnelse og strid i hjertene deres, så skryt ikke og lyv ikke mot sannheten.
15Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sjelelig og demonisk.
16For der det er misunnelse og strid, der blir det uorden og all slags ond gjerning.
6Men han gir større nåde. Derfor sier han: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
4Vrede er grusom, og harme er voldsom; men hvem kan stå seg mot misunnelse?
16Jeg sier: Vandre i Ånden, så skal dere ikke følge kjødets begjær.
17For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet; de står hverandre imot, så dere ikke gjør det dere vil.
15Elsk ikke verden eller det som er i verden. Om noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham.
16For alt som er i verden – kjøttets begjær, øynenes begjær og livets stolthet – er ikke av Faderen, men av verden.
5ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud;
2For vrede dreper dåren, og misunnelse slår i hjel den enfoldige.
22Vil vi gjøre Herren sjalu? Er vi sterkere enn ham?
16Men nå gleder dere dere over deres selvskryt; all slik glede er ond.
30Et friskt hjerte er legemets liv, men misunnelse er råte i beina.
14Men hver og en fristes når han lokkes og dras av sitt eget begjær.
15Når begjæret har unnfanget, føder det synd; og når synden er fullmoden, fører den til død.
15Noen forkynner riktignok Kristus av misunnelse og strid, men noen også av god vilje;
4så er han oppblåst og vet ingenting, men er sykelig opptatt av spørsmål og ordstrid. Av slikt kommer misunnelse, strid, skjellsord og onde mistanker,
4Derfor synes de det merkelig at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme flommen av utskeielser, og de baktaler dere.
14og sjalusiens ånd kommer over ham, og han blir sjalu på sin kone og hun er blitt uren — eller sjalusiens ånd kommer over ham, og han blir sjalu på sin kone, og hun ikke er blitt uren —
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
7For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Og hva har du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
3For også vi var en gang uforstandige, ulydige og villedet, slaver under mange slags lyster og nytelser; vi levde i ondskap og misunnelse, vi var hatefulle og hatet hverandre.
1Vær ikke misunnelig på onde menn, og ønsk ikke å være i lag med dem.
19Men kjødets gjerninger er åpenbare; det er: ekteskapsbrudd, utukt, urenhet, skamløshet,
20avgudsdyrkelse, trolldom, hat, splid, sjalusi, raseri, strid, splittelser, vranglære,
21misunnelse, mord, drukkenskap, utsvevelser og annet slikt. Om dette har jeg advart dere før, og jeg sier det igjen: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
9Sukk ikke mot hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
4har dere ikke da gjort forskjell og blitt dommere med onde tanker?
8Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
3For dere er ennå kjødelige. For når det er misunnelse og strid og splittelser blant dere, er dere da ikke kjødelige og oppfører dere ikke som vanlige mennesker?
5For de som er vendt mot kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som hører kjøttet til; men de som er vendt mot Ånden, mot det som hører Ånden til.
34For sjalusi er en manns raseri; derfor skåner han ikke på hevnens dag.
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
13Slik vet vi at vi blir i ham og han i oss: fordi han har gitt oss av sin Ånd.
5Dødfør derfor det jordiske i dere: seksuell umoral, urenhet, lidenskap, ondt begjær og grådighet, som er avgudsdyrkelse.
20For menneskets vrede frembringer ikke Guds rettferdighet.
19Det er disse som skaper splittelser, sanselige mennesker som ikke har Ånden.
6Deres skryt er ikke godt. Vet dere ikke at en liten surdeig gjennomsyre hele deigen?
16Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
17La ikke hjertet misunne syndere, men lev i frykt for Herren hele dagen.
29for at intet menneske skal rose seg for hans ansikt.
2Slik skal dere ikke lenger leve resten av tiden i kroppen etter menneskers begjær, men etter Guds vilje.
12La derfor ikke synden herske i kroppen deres, så dere lyder dens begjær.
29fylt av all urett, utukt, ondskap, griskhet, ondskapsfullhet; fulle av misunnelse, mord, strid, svik, ondsinnethet; sladrere,