Jakobs brev 4:6
Men han gir større nåde. Derfor sier han: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir større nåde. Derfor sier han: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir større nåde. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir større nåde. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir desto større nåde. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir mer nåde. Derfor sier han: Gud motsetter seg de stolte, men gir nåde til de ydmyke.
Men han gir en enda større nåde. Derfor sier han: Gud motsetter seg de stolte, men gir nåde til de ydmyke.
Men han gir mer nåde. Derfor sier han: Gud står imot de stolte, men gir nåde til de ydmyke.
Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men gir de ydmyke nåde.
Men han gir enda større nåde; derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir enda større nåde. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir enda større nåde. Derfor sier han: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir rikelig med nåde. Derfor står det skrevet: Gud motsetter seg de stolte, men gir nåde til de ydmyke.
Men han gir desto større nåde. Derfor sier den: «Gud står imot de hovmodige, men gir nåde til de ydmyke.»
Men han gir desto større nåde. Derfor sier den: «Gud står imot de hovmodige, men gir nåde til de ydmyke.»
Men han gir større nåde. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
But he gives us more grace. That is why Scripture says: 'God opposes the proud but shows favor to the humble.'
Men han gir større nåde. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Derfor siger Skriften: Gud imodstaaer de Hoffærdige, men giver de Ydmyge Naade.
But he giveth more grace. Wherefore he saith, God resisteth the proud, but giveth grace unto the humble.
Men han gir enda mer nåde. Derfor sier han: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
But he gives more grace. Therefore he says, God resists the proud, but gives grace to the humble.
Men han gir større nåde. Derfor står det: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde."
Men Han gir større nåde; derfor sier Skriften: 'Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.'
Men han gir større nåde. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men han gir enda større nåde. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
but geveth more grace.
but geueth more grace.
But the Scripture offereth more grace, and therefore sayth, God resisteth the proude, and giueth grace to the humble.
But the scripture offereth more grace, and therefore sayth, God resisteth the proude, but geueth grace vnto ye lowlie.
But he giveth more grace. Wherefore he saith, God resisteth the proud, but giveth grace unto the humble.
But he gives more grace. Therefore it says, "God resists the proud, but gives grace to the humble."
and greater grace he doth give, wherefore he saith, `God against proud ones doth set Himself up, and to lowly ones He doth give grace?'
But he giveth more grace. Wherefore `the scripture' saith, God resisteth the proud, but giveth grace to the humble.
But he giveth more grace. Wherefore [the scripture] saith, God resisteth the proud, but giveth grace to the humble.
But he gives more grace. So that the Writings say, God is against the men of pride, but he gives grace to those who make themselves low before him.
But he gives more grace. Therefore it says, "God resists the proud, but gives grace to the humble."
But he gives greater grace. Therefore it says,“God opposes the proud, but he gives grace to the humble.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldste. Ja, dere alle, vær underordnet hverandre og ikle dere ydmykhet, for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
6Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så skal han opphøye dere når tiden er inne.
7Underordne dere derfor Gud. Stå imot djevelen, så skal han flykte fra dere.
8Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og gjør hjertene rene, dere tvesinnede.
34Han spotter spotterne, men de ydmyke viser han nåde.
10Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
5Tror dere at Skriften taler forgjeves: Ånden som bor i oss, begjærer med misunnelse?
23En manns stolthet fører ham ned, men ære støtter den som er ydmyk i ånden.
12For den som opphøyer seg, skal bli fornedret, og den som ydmyker seg, skal bli opphøyet.
11For den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.
2Når stolthet kommer, kommer også skam, men hos de ydmyke er visdom.
18Hovmod går forut for undergang, og en stolt ånd forut for fall.
19Bedre å være ydmyk i ånden sammen med de ringe enn å dele bytte med de stolte.
5Om noen av dere mangler visdom, skal han be Gud, han som gir alle rikelig og uten å bebreide, og så skal den bli gitt ham.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
7For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Og hva har du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
9La broren av enkel stand glede seg over at han blir opphøyet,
10men den rike over at han blir gjort lav; for som gressets blomst skal han forsvinne.
16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
4Ydmykhet og frykt for Herren gir rikdom, ære og liv.
12Før undergang er menneskets hjerte hovmodig, og før ære kommer ydmykhet.
29for at intet menneske skal rose seg for hans ansikt.
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
7Men hver og en av oss har fått nåde etter den målestokken som Kristi gave gir.
8Derfor sier Skriften: Da han steg opp i det høye, førte han fanger med seg og ga gaver til menneskene.
15Da blir den ringe bøyd, den mektige ydmyket, og de stoltes øyne blir senket.
6Selv om Herren er opphøyet, har han akt for de ringe, men de stolte kjenner han på avstand.
6han som bøyer seg ned for å se det som er i himmelen og på jorden!
33Frykt for Herren er visdommens tukt, og før ære går ydmykhet.
13Når Gud ikke holder sin vrede tilbake, bøyer de stoltes hjelpere seg under ham.
6Herren reiser de ydmyke opp; de ugudelige kaster han til jorden.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
9Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
14Jeg sier dere: Denne mannen gikk hjem rettferdiggjort, i motsetning til den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.
20Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, ble nåden enda større:
16Men nå gleder dere dere over deres selvskryt; all slik glede er ond.
7Slik en mann må ikke tenke at han skal få noe fra Herren.
1Som medarbeidere sammen med ham ber vi dere også om at dere ikke tar imot Guds nåde forgjeves.
8Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
9Både små og store bøyer seg; tilgi dem derfor ikke.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
2Derfor: Den som setter seg opp mot myndigheten, står Guds ordning imot; og de som står imot, drar dom over seg selv.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større?
7For jorden som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer fram nyttevekster for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.
11Menneskenes stolte blikk skal ydmykes, og mennenes hovmod bøyes ned; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
17Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, mild og medgjørlig, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
12Salig er den som holder ut i prøvelse. Når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
14Blir dere hånet for Kristi navns skyld, salige er dere; for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. Hos dem blir han spottet, men hos dere blir han æret.
29Når noen må bøye seg ned, skal du si: Det er oppreisning! Og han skal frelse den ydmyke.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.