1 Korinterbrev 6:5
Dette sier jeg til skam for dere. Er det virkelig slik at det ikke finnes en vis mann blant dere, ikke én som kan avgjøre en sak mellom brødre?
Dette sier jeg til skam for dere. Er det virkelig slik at det ikke finnes en vis mann blant dere, ikke én som kan avgjøre en sak mellom brødre?
Dette sier jeg for å gjøre dere skamfulle. Finnes det virkelig ikke én eneste vis blant dere, ikke én som kan avgjøre mellom bror og bror?
Til skam for dere sier jeg dette: Finnes det da ikke blant dere én eneste vis mann som kan avgjøre en sak mellom søsken?
Til skam for dere sier jeg dette. Er det da ikke en eneste vis blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette til deres skam. Er det virkelig slik at det ikke finnes en klok mann blant dere? Ingen som kan dømme mellom sine brødre?
Til deres skam må jeg si dette: Er det ikke en eneste blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette for å legge skam på dere. Er det virkelig slik at det ikke finnes en klok mann blant dere? Ikke én som kan vurdere saken mellom sine brødre?
Jeg sier dette til skam for dere; er det virkelig ingen klok blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg taler til deres skam. Er det slik at det ikke er en vis mann blant dere? Nei, ikke en som skal kunne dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette til skam for dere. Er det virkelig ingen blant dere, ingen klok, som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette til skam for dere. Finnes det virkelig ikke en eneste vis mann blant dere? Ikke én som kan dømme mellom hans brødre?
Jeg taler til deres skam. Er det virkelig slik at det ikke finnes én vis mann blant dere? Ikke én eneste som kan skille rett fra galt blant sine brødre?
Dette sier jeg til skam for dere. Finnes det virkelig ikke blant dere en eneste vis mann som kan avgjøre saker mellom sine brødre?
Dette sier jeg til skam for dere. Finnes det virkelig ikke blant dere en eneste vis mann som kan avgjøre saker mellom sine brødre?
Jeg sier dette til skam for dere. Er det da slett ingen klok person blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
I say this to your shame. Is there not one wise person among you who is able to judge between fellow believers?
Til skam for dere sier jeg dette. Finnes det ikke en eneste vis mann blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg siger det eder til Blusel; saa er der da end ikke een Viis iblandt eder, som kunde dømme imellem sine Brødre?
I speak to your shame. Is it so, that there is not a wise man among you? no, not one that shall be able to judge between his brethren?
Jeg sier dette til deres skam. Finnes det virkelig ingen klok mann blant dere, selv ikke én som kan dømme mellom sine brødre?
I speak to your shame. Is it so, that there is not a wise man among you? No, not one who shall be able to judge between his brethren?
Jeg sier dette for å skamme dere. Er det ikke en eneste vis mann blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Til deres skam sier jeg: Er det ikke en eneste vis person blant dere, ikke en eneste, som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette for å vekke skam hos dere. Kan det virkelig ikke finnes én vis mann blant dere som kan avgjøre mellom sine brødre?
Jeg sier dette for å sette dere i skam. Er det ikke blant dere en vis mann som kan gi en avgjørelse mellom brødrene sine?
This I saye to youre shame. Is ther vtterly no wyse man amoge you? What not one at all yt can iudge bitwene brother and brother
This I saye to youre shame. Is there vtterly no wyse man amoge you? What not one at all, that can iudge betwene brother & brother?
I speake it to your shame. Is it so that there is not a wise man among you? no not one, that can iudge betweene his brethren?
I speake it to your shame: Is it so that there is not a wyse man among you? no not one that can iudge betwene brother and brother?
I speak to your shame. Is it so, that there is not a wise man among you? no, not one that shall be able to judge between his brethren?
I say this to move you to shame. Isn't there even one wise man among you who would be able to decide between his brothers?
unto your shame I speak: so there is not among you one wise man, not even one, who shall be able to discern in the midst of his brethren!
I say `this' to move you to shame. What, cannot there be `found' among you one wise man who shall be able to decide between his brethren,
I say [this] to move you to shame. What, cannot there be [found] among you one wise man who shall be able to decide between his brethren,
I say this to put you to shame. Is there not among you one wise man who may be able to give a decision between his brothers?
I say this to move you to shame. Isn't there even one wise man among you who would be able to decide between his brothers?
I say this to your shame! Is there no one among you wise enough to settle disputes between fellow Christians?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men bror går til rett mot bror, og det for de vantro.
7Allerede det at dere fører sak mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
8Nei, dere gjør urett og bedrar, og det mot brødrene.
1Våger noen av dere, som har en sak mot en annen, å gå til retten for de urettferdige og ikke for de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme de minste saker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som angår dette livet?
4Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
15Jeg taler til forstandige; døm selv det jeg sier.
11Tal ikke ille om hverandre, brødre. Den som taler ille om sin bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, er du ikke lovens gjører, men en dommer.
12Én er lovgiver, han som har makt til å frelse og å ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
57Og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?
4har dere ikke da gjort forskjell og blitt dommere med onde tanker?
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
13Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Fjern derfor den onde fra deres midte.
1Når det oppstår en tvist mellom menn, og de går for retten for at dommerne skal dømme dem, da skal de frikjenne den rettferdige og felle den skyldige.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
16Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør sakene mellom brødrene deres, og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror og den fremmede som bor hos ham.
13Hvem blant dere er vis og forstandig? La ham ved god livsførsel vise sine gjerninger i visdommens mildhet.
10Men dere alle, kom tilbake, kom nå; for jeg kan ikke finne én vis mann blant dere.
1Det er allment kjent at det er seksuell umoral blant dere, og en slik umoral som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone.
2Dere er oppblåste, når dere heller burde ha sørget, så han som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
3For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
6Men dere har foraktet de fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for domstolene?
6Og han sa til dommerne: Vær nøye med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere i dommen.
9Sukk ikke mot hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
34Våkn opp til et rett liv og synd ikke! For noen av dere kjenner ikke Gud. Dette sier jeg til skam for dere.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen må legge en snublestein eller en hindring som får broren til å falle.
10Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må si det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere er fullt og helt samstemte i samme sinn og samme vurdering.
20Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er denne verdens debattant? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap?
8Gå ikke i hast for å føre sak, ellers vet du ikke hva du skal gjøre til slutt når naboen din gjør deg til skamme.
31Men dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
14Og hvis noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere den mannen og ha ikke omgang med ham, for at han skal skamme seg.
18La ingen bedra seg selv. Om noen blant dere synes å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, for at han kan bli vis.
17I dette som jeg nå sier, roser jeg dere ikke: Dere kommer nemlig sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
22Hva? Har dere ikke hus å spise og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og skammer ut dem som ikke har noe? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Det gjør jeg ikke.
15Men når det gjelder ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
6at ingen må gå for langt og bedra sin bror i noen sak; for Herren er den som hevner alt slikt, som vi også har advart dere om og vitnet.
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
5For dersom dere virkelig retter deres veier og gjerninger, dersom dere virkelig dømmer rett mellom en mann og hans neste,
1Brødre, om et menneske blir overrumplet i en overtredelse, så før ham til rette i mildhetens ånd, dere som er åndelige; men se til deg selv, så ikke også du blir fristet.
6Deres skryt er ikke godt. Vet dere ikke at en liten surdeig gjennomsyre hele deigen?
1Irettesett ikke en eldre mann, men tal til ham som til en far; og de yngre som brødre.
6‘Profeter ikke!’ sier de til dem som profeterer. De må ikke profetere om slike ting; skam skal ikke komme over oss.