1 Tessalonikerbrev 2:6
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.
Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
og vi søkte ikke ære av mennesker, verken av dere eller av andre, enda vi som Kristi apostler kunne ha vært dere til byrde.
Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært tyngende, som Kristi apostler.
Vi har heller ikke søkt anerkjennelse fra mennesker, verken fra dere eller fra andre.
Vi søkte ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi hadde hatt rett til å være en byrde som Kristi apostler.
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi kunne ha gjort gjeldende autoritet som Kristi apostler.
Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, når vi kunne ha vært til byrde som Kristi apostler.
Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, når vi kunne ha vært en byrde som Kristi apostler.
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi kunne ha vært en byrde, slik Kristi apostler var.
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært dere til byrde.
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært dere til byrde.
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
We did not seek glory from people, neither from you nor from others.
Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
Vi søgte og ikke Ære af Mennesker, hverken af eder, eller af Andre, enddog vi kunde have brugt Myndighed som Christi Apostler;
Nor of men sought we glory, neither of you, nor yet of others, when we might have been burdensome, as the apostles of Christ.
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært til byrde som Kristi apostler.
Nor did we seek glory from men, neither from you nor from others, when we might have been burdensome, as the apostles of Christ.
Vi søkte heller ikke ære fra mennesker (hverken fra dere eller andre), selv når vi kunne ha gjort krav som Kristi apostler.
heller ikke for å søke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært en byrde som Kristi apostler.
Vi søkte ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha krevd autoritet.
Eller søkte ære fra mennesker, fra dere eller andre, selv om vi kunne ha vært en byrde for dere som Kristi apostler.
nether sought we prayse of men nether of you nor yet of eny other when we myght have bene chargeable as the apostles of Christ
nether soughte we prayse of men, nether of you ner of eny other, whan we mighte haue bene chargeable vnto you as the Apostles off Christ,
Neither sought we prayse of men, neither of you, nor of others, when we might haue bene chargeable, as the Apostles of Christ.
Neither sought we prayse of men, neither of you, nor yet of others:
Nor of men sought we glory, neither of you, nor [yet] of others, when we might have been burdensome, as the apostles of Christ.
nor seeking glory from men (neither from you nor from others), when we might have claimed authority as apostles of Christ.
nor seeking of men glory, neither from you nor from others, being able to be burdensome, as Christ's apostles.
nor seeking glory of men, neither from you nor from others, when we might have claimed authority as apostles of Christ.
nor seeking glory of men, neither from you nor from others, when we might have claimed authority as apostles of Christ.
Or looking for glory from men, from you or from others, when we might have made ourselves a care to you as Apostles of Christ.
nor seeking glory from men (neither from you nor from others), when we might have claimed authority as apostles of Christ.
nor to seek glory from people, either from you or from others,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
3For vår formaning sprang verken ut av villfarelse eller urenhet, og den skjedde heller ikke med svik.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, og heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
7For dere vet selv hvordan dere bør følge vårt eksempel; vi oppførte oss ikke uordentlig blant dere.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis; men arbeidet med slit natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
7I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
8Så inderlig knyttet til dere var vi at vi gjerne ville gi dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
2Ta imot oss; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke skadet noen, vi har ikke utnyttet noen.
12Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne retten, men tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
21Vi vil nemlig gjøre det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
3Vi gir ikke anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
17For vi er ikke som mange som forfalsker Guds ord; nei, av oppriktighet, som fra Gud, taler vi i Kristus for Guds ansikt.
12For dette er vår stolthet: vitnesbyrdet fra vår samvittighet om at vi har ferdes i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og gudfryktig oppriktighet – ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde.
2Men vi har tatt avstand fra skammelige, skjulte gjerninger; vi går ikke fram med list og forfalsker ikke Guds ord. Tvert imot legger vi sannheten åpent fram og anbefaler oss for hvert menneskes samvittighet for Guds ansikt.
16for å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss av det som ligger innenfor en annens arbeidsområde, det som ligger ferdig for oss.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi var blant dere for deres skyld.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
5For dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at evangeliets sannhet skulle bli stående hos dere.
6Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
10Søker jeg nå menneskers gunst eller Guds? Eller prøver jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, var jeg ikke Kristi tjener.
11Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opphav.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
1Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen andre, anbefalingsbrev til dere, eller anbefalingsbrev fra dere?
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
12Vi våger ikke å regne oss blant dem eller sammenligne oss med noen som roser seg selv. De som måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, er ikke vise.
13Men vi vil ikke rose oss ut over mål, men etter den målestokken for virkefelt som Gud har gitt oss – et mål som også rekker til dere.
14For vi strekker oss ikke utover vårt mål, som om vi ikke også hadde nådd fram til dere; for helt til dere kom vi med forkynnelsen av Kristi evangelium.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
16For da vi gjorde kjent for dere vår Herre Jesus Kristus' kraft og komme, fulgte vi ikke listig uttenkte myter, men vi var øyenvitner til hans majestet.
24Ikke fordi vi har herredømme over deres tro, men vi er medhjelpere til deres glede; for dere står fast ved troen.
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt vi gjør, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
8i ære og vanære, i dårlig rykte og godt rykte; som bedragere, og likevel sanne;
33Jeg har ikke begjært noens sølv eller gull eller klær.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
7For for hans navns skyld dro de ut og tok ikke imot noe fra hedningene.