2 Tessalonikerbrev 3:8
Vi spiste heller ikke noens brød gratis; men arbeidet med slit natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde.
Vi spiste heller ikke noens brød gratis; men arbeidet med slit natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde.
Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
og vi spiste ikke noens brød for intet, men med arbeid og møye virket vi natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde.
Verken spiste vi noens brød kostnadsfritt; men i slit og arbeid, natt og dag, var vi i aktivitet for ikke å bli en byrde for noen av dere.
Vi tok ikke imot gratis mat fra noen, men vi jobbet hardt og slet, natt og dag, for ikke å bli en byrde for noen av dere.
Verken spiste vi noens brød uten å betale; vi arbeidet hardt natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere:
Vi åt heller ikke noens brød uten å betale for det, men arbeidet med møye og slit, natt og dag, for å ikke være noen av dere til byrde.
Heller tok vi ikke mat av noen for intet; men med arbeid og slit jobbet vi natt og dag, så vi ikke skulle være byrdefulle for noen av dere:
Vi spiste ikke brød gratis hos noen, men arbeidet og strevde natt og dag for å ikke være til byrde for noen av dere.
Vi spiste heller ikke brød fra noen uten betaling, men arbeidet med slit og strev natt og dag, for at vi ikke skulle være til byrde for noen av dere.
Vi tok heller ikke andres mat uten arbeid, men arbeidet hardt dag og natt for å unngå å være til byrde for noen av dere;
og vi spiste heller ikke noens brød uten betaling, men med innsats og strev arbeidet vi natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere.
og vi spiste heller ikke noens brød uten betaling, men med innsats og strev arbeidet vi natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere.
Vi spiste heller ikke brød uten betaling fra noen, men vi arbeidet og sleit, natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere.
We did not eat anyone’s bread without paying for it. Instead, we worked with toil and hardship night and day so as not to be a burden to any of you.
Ikke spiste vi noens brød gratis, men vi arbeidet med slitt og strev, natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere.
ikke heller aade vi Brød hos Nogen for Intet, men arbeidede med Møie og Besvær, Nat og Dag, for ikke at være Nogen af eder til Byrde.
Neither did we eat any man's bread for nought; but wrought with labour and travail night and day, that we might not be chargeable to any of you:
Vi spiste heller ikke noens brød uten å betale for det, men arbeidet med slit og strev natt og dag, så vi ikke skulle være til byrde for noen av dere.
Nor did we eat anyone's bread without paying for it, but we worked with labor and toil night and day, that we might not be a burden to any of you.
og vi spiste ikke brød gratis fra noen, men jobbet med slit natt og dag for ikke å være en byrde for noen av dere;
vi spiste heller ikke brød fra noen uten betaling, men arbeidet natt og dag med slit og strev for ikke å bli en byrde for noen av dere;
vi spiste heller ikke brød gratis hos noen, men arbeidet og strevet natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere.
Vi mottok ikke mat fra noen uten å betale, men arbeidet hardt dag og natt for ikke å være en byrde for noen av dere.
Nether toke we breed of eny ma for nought: but wrought with laboure and travayle nyght and daye because we wolde not be grevous to eny of you:
nether toke we bred of eny man for naughte but wrought wt laboure and trauayle night and daye, lest we shulde be chargeable to eny of you.
Neither tooke we bread of any man for nought: but we wrought with labour and trauaile night and day, because we would not be chargeable to any of you.
Neither toke we breade of any man for nought: but wrought with labour and sweat nyght and daye, because we woulde not be chargeable to any of you.
Neither did we eat any man's bread for nought; but wrought with labour and travail night and day, that we might not be chargeable to any of you:
neither did we eat bread from anyone's hand without paying for it, but in labor and travail worked night and day, that we might not burden any of you;
nor for nought did we eat bread of any one, but in labour and in travail, night and day working, not to be chargeable to any of you;
neither did we eat bread for nought at any man's hand, but in labor and travail, working night and day, that we might not burden any of you:
neither did we eat bread for nought at any man's hand, but in labor and travail, working night and day, that we might not burden any of you:
And we did not take food from any man for nothing, but were working hard night and day not to be a trouble to any of you:
neither did we eat bread from anyone's hand without paying for it, but in labor and travail worked night and day, that we might not burden any of you;
and we did not eat anyone’s food without paying. Instead, in toil and drudgery we worked night and day in order not to burden any of you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
10For allerede da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.
11Vi hører nemlig at noen blant dere lever uordentlig; de arbeider ikke, men blander seg i andres saker.
12Slike mennesker pålegger og formaner vi i vår Herre Jesu Kristi navn at de skal arbeide i stillhet og spise sitt eget brød.
13Men dere, søsken, bli ikke trette av å gjøre det gode.
1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
3For vår formaning sprang verken ut av villfarelse eller urenhet, og den skjedde heller ikke med svik.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, og heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.
7I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
8Så inderlig knyttet til dere var vi at vi gjerne ville gi dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
7Hvem gjør soldattjeneste på egen bekostning? Hvem planter en vingård uten å spise av frukten? Eller hvem gjeter en hjord uten å drikke av melken fra hjorden?
7For dere vet selv hvordan dere bør følge vårt eksempel; vi oppførte oss ikke uordentlig blant dere.
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
8Jeg plyndret andre menigheter ved å ta lønn fra dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
12Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
11Når vi har sådd åndelige gaver hos dere, er det da noe stort om vi får høste av deres materielle goder?
12Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne retten, men tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
21Vi vil nemlig gjøre det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
13Det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere bli tynget;
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
11og at dere legger vinn på å leve rolig, å ta dere av deres egne saker og å arbeide med deres egne hender, slik vi påla dere;
12så dere kan ferdes sømmelig overfor dem som står utenfor, og ikke mangle noe.
2Ta imot oss; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke skadet noen, vi har ikke utnyttet noen.
10ingen veske til reisen, ikke to kjortler, verken sko eller staver. For arbeideren er sin mat verd.
4Har vi ikke rett til å spise og drikke?
33Jeg har ikke begjært noens sølv eller gull eller klær.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for det jeg trengte, og for dem som var med meg.
3Vi minnes stadig troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for Gud, vår Far.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
24Ikke fordi vi har herredømme over deres tro, men vi er medhjelpere til deres glede; for dere står fast ved troen.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
27I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi var blant dere for deres skyld.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men ved å peke på andres iver, for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
3Vi gir ikke anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
18Hva er da min lønn? Jo, at når jeg forkynner evangeliet, kan jeg legge det fram uten vederlag, så jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
10Natt og dag ber vi inderlig om å få se dere ansikt til ansikt og få fullende det som mangler i troen deres.