2 Korinterbrev 4:16
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp; men selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, så fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske blir svakt, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; men om det ytre mennesket går til grunne, så blir det indre mennesket fornyet dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag;
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske tæres bort, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske bli ødelagt, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir det indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Therefore, we do not lose heart. Even though outwardly we are wasting away, yet inwardly we are being renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, fornyes likevel vårt indre menneske dag for dag.
Derfor blive vi ikke trætte, men om endog vort udvortes Menneske gaaer til grunde, fornyes dog det indvortes Dag fra Dag;
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward man is renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
For this reason we do not lose heart; but though our outward man perishes, yet the inward man is renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Av den grunn gir vi ikke etter for utmattelse; men selv om vårt ytre menneske svekkes, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Wherfore we are not weried but though oure vttward man perisshe yet the inwarde man is renewed daye by daye.
Therfore are we not weery, but though or outwarde man be corrupte, yet the inwarde is renewed daye by daye.
Therefore we faint not, but though our outward man perish, yet the inward man is renewed daily.
Wherefore we are not weryed: But though our outwarde man perishe, yet the inwarde man is renued day by day.
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward [man] is renewed day by day.
Therefore we don't faint, but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
wherefore, we faint not, but if also our outward man doth decay, yet the inward is renewed day by day;
Wherefore we faint not; but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Wherefore we faint not; but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
For which cause we do not give way to weariness; but though our outer man is getting feebler, our inner man is made new day by day.
Therefore we don't faint, but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Therefore we do not despair, but even if our physical body is wearing away, our inner person is being renewed day by day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer en kort stund, virker for oss en overmåte stor og evig tyngde av herlighet.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er tidsbegrenset, men det usynlige er evig.
6For Gud, som sa: 'Lys skal stråle fram fra mørket', han lot det skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskapens lys om Guds herlighet, som stråler fram i Jesu Kristi ansikt.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
10Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten ved den barmhjertighet vi har fått, mister vi ikke motet.
4For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.
8Vi er ved godt mot, ja, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme i legemet eller borte fra det.
14For vi vet at han som reiste Herren Jesus opp, også skal reise oss opp ved Jesus og føre oss fram sammen med dere.
15For alt skjer for deres skyld, for at den rike nåden, gjennom takksigelsen fra mange, skal føre til Guds ære.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
9Vi hadde dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som reiser opp de døde.
23og at dere fornyes i deres sinns ånd;
1For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
18Og vi alle, som med utildekket ansikt skuer Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, ved Herrens Ånd.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
12Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.
3For selv om vi vandrer i kjødet, strider vi ikke etter kjødet.
4For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige ved Gud til å rive ned festningsverk.
4For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. For også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft overfor dere.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.
9La oss ikke bli trette av å gjøre det gode; for i sin tid skal vi høste, om vi ikke gir opp.
9som ukjente, og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet; ja, selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
17Derfor, om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte; se, alt er blitt nytt.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
9For vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke; og dette ønsker vi også, nemlig deres fullkommenhet.
16at han etter sin herlighets rikdom vil gi dere å bli styrket med kraft ved sin Ånd i det indre mennesket,
4han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
16idet dere holder fram livets ord, så jeg kan få grunn til å glede meg på Kristi dag over at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
30Selv unge blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.
6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.
11For hvis det som skulle ta slutt var herlig, hvor mye mer er ikke det som består, herlig.
58Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.