2 Korinterbrev 5:4
For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker og er tynget, fordi vi ikke vil bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.
For vi som er i dette teltet sukker, belastet: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli iført, så dødelighet kan bli oppslukt av livet.
Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For også vi som er i denne tabernakel sukker, tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men påkledd, så at dødeligheten kan bli oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi, tynget; ikke fordi vi ønsker å kle av oss, men å ikle oss, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som befinner oss i dette teltet, stønner under byrdene – ikke fordi vi ønsker å være ubeskyttet, men fordi vi lengter etter å bli ikledd et annet hus, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av liv.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Vi som er i dette teltet, sukker og er nedtynget. For vi vil ikke kles av, men ikles, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For while we are in this tent, we groan and are burdened, because we do not wish to be unclothed but to be clothed instead with our heavenly dwelling, so that what is mortal may be swallowed up by life.
For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Thi saalænge vi ere i denne Hytte, sukke vi og under Byrden, efterdi vi ikke ville afklædes, men overklædes, saa at det Dødelige kunde blive opslugt af Livet.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For we who are in this tabernacle groan, being burdened, not because we want to be unclothed, but to be clothed, so that mortality might be swallowed up by life.
For vi som er i dette teltet stønner og er tynget; ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli ikledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi under byrder, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i denne teltboligen sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For as longe as we are in this tabernacle we sigh and are greved for we wold not be vnclothed but wolde be clothed apon that mortalite myght be swalowed vp of lyfe.
For as longe as we are in this tabernacle, we sighe and are greued, for we had rather not be vnclothed, but to be clothed vpon, that mortalite might be swalowed vp of life.
For in deede we that are in this tabernacle, sigh and are burdened, because we would not be vnclothed, but would be clothed vpon, that mortalitie might be swalowed vp of life.
For we that are in this tabernacle sigh, & being burdened because we would not be vnclothed, but would be clothed vpo, that mortalitie might be swalowed vp of lyfe.
For we that are in [this] tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For truly, we who are in this tent do give out cries of weariness, for the weight of care which is on us; not because we are desiring to be free from the body, but so that we may have our new body, and death may be overcome by life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
For we groan while we are in this tent, since we are weighed down, because we do not want to be unclothed, but clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
3Så sant vi, når vi er kledd, ikke blir funnet nakne.
49Og slik vi har båret det jordiskes bilde, skal vi også bære det himmelskes bilde.
50Dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og forgjengelighet arver ikke uforgjengelighet.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et øyeblikk, i et blunk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53For det forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet, og det dødelige må kle seg i udødelighet.
54Og når det forgjengelige har kledd seg i uforgjengelighet og det dødelige har kledd seg i udødelighet, da skal det ordet som står skrevet, bli oppfylt: Døden er oppslukt i seier.
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.
8Vi er ved godt mot, ja, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme i legemet eller borte fra det.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
10Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer en kort stund, virker for oss en overmåte stor og evig tyngde av herlighet.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er tidsbegrenset, men det usynlige er evig.
14For jeg vet at jeg snart må legge fra meg dette teltet, slik vår Herre Jesus Kristus har gjort kjent for meg.
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner i fødselsrier sammen.
23Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
20For vårt hjemland er i himmelen, og derfra venter vi også frelseren, Herren Jesus Kristus.
21Han skal forvandle vår fornedrede kropp så den blir lik hans herliggjorte kropp, etter den kraft som gjør at han også kan legge alle ting under seg.
4Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares sammen med ham i herlighet.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
1Siden altså Kristus har lidd for oss i kroppen, skal dere også væpne dere med den samme holdningen; for den som har lidd i kroppen, har brutt med synden.
2Slik skal dere ikke lenger leve resten av tiden i kroppen etter menneskers begjær, men etter Guds vilje.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
9Vi hadde dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som reiser opp de døde.
44Det blir sådd som en naturlig kropp, reises opp som en åndelig kropp. Det finnes en naturlig kropp, og det finnes en åndelig kropp.
7For vi brakte ingenting med oss inn i verden, og det er sikkert at vi heller ikke kan ta noe med oss ut.
8Har vi mat og klær, skal vi være tilfredse med det.
17Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være hos Herren.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
9som ukjente, og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
18Og vi alle, som med utildekket ansikt skuer Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, ved Herrens Ånd.
14Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og legg ikke til rette for kjødet, så dets lyster blir tilfredsstilt.
15For dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir igjen til Herrens komme, skal slett ikke gå foran dem som er sovnet inn.
11Og dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.
12Derfor, brødre, er vi skyldnere, ikke til kjøttet, så vi skal leve etter kjøttet.
4Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at slik Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv.
5For er vi blitt forenet med ham i en død lik hans, skal vi også være det i en oppstandelse lik hans.
10Han som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
19Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de mest medynksverdige av alle mennesker.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.