Lengsel etter den himmelske bolig og Ånden som pant
For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
så sant vi, når vi blir kledd, ikke blir funnet nakne.
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
Og den som har gjort oss i stand nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
Mot i troens vandring og ansvar for Kristi domstol
Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
Derfor setter vi oss også dette som mål: Enten vi er hjemme eller borte, vil vi behage ham.
For vi skal alle tre fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.
Paulus’ oppriktighet og Kristi kjærlighet som driver tjenesten
Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
For Kristi kjærlighet tvinger oss, fordi vi har kommet til den slutning at én er død for alle; derfor døde alle.
Og han døde for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.
Ny skapning og forsoningens tjeneste fra Gud i Kristus
Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, kjenner vi ham ikke lenger slik.
Derfor: Er noen i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte – se, alt er blitt nytt.
Men alt dette er av Gud, han som ved Jesus Kristus forsonet oss med seg selv og gav oss tjenesten med forsoningen.
Det vil si: Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, han tilregnet dem ikke overtredelsene deres og betrodde oss ordet om forsoningen.
Utsendinger ber om forsoning; Kristus gjort til synd for oss
Vi er da utsendinger for Kristus, som om Gud selv formante gjennom oss. Vi ber på Kristi vegne: La dere forlike med Gud.
Han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.