Som medarbeidere formaner vi dere: Ta ikke imot Guds nåde forgjeves.

For han sier: På den rette tid bønnhørte jeg deg, på frelsens dag hjalp jeg deg. Se, nå er den rette tid; se, nå er frelsens dag!

Vi gir ikke noe som helst anstøt, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.

Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,

i piskeslag, i fengsler, i opptøyer, i slit, i søvnløse netter, i faste;

i renhet, i kunnskap, i tålmodighet, i godhet, i Den hellige ånd, i oppriktig kjærlighet,

med sannhetens ord, ved Guds kraft, med rettferdighetens våpen i høyre og venstre hånd,

i ære og vanære, i dårlig rykte og god omtale; som bedragere og likevel sanne;

som ukjente og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;

som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.

Vi taler åpent til dere, Korinter; vårt hjerte er blitt vidt åpnet.

Dere er ikke trengt hos oss; det er i deres egne hjerter det er trangt.

Som motytelse – jeg taler som til barn – gjør også dere hjertene vide.

Dra ikke i fremmed åk sammen med dem som ikke tror. For hvilken samhørighet har rettferdighet og lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lyset med mørket?

Hvilken samklang er det mellom Kristus og Beliar? Eller hvilken del har en troende med en vantro?

Hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For vi er den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: «Jeg vil bo hos dem og vandre midt iblant dem; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.»

Derfor: «Gå ut fra dem og skill dere fra dem,» sier Herren, «og rør ikke ved noe urent; så vil jeg ta imot dere.»

«Jeg vil være Far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,» sier Herren, Den allmektige.