Vi vet at om det jordiske huset vårt, teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, en bolig ikke gjort med hender, evig i himmelen.

For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.

For også i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.

For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,

Så sant vi, når vi har kledd oss, ikke blir funnet nakne.

så sant vi, når vi blir kledd, ikke blir funnet nakne.

For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.

For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.

Han som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.

Og den som har gjort oss i stand nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.

Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:

Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,

(for vi lever i tro, ikke ved syn).

(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).

Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.

Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.

Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.

Derfor setter vi oss også dette som mål: Enten vi er hjemme eller borte, vil vi behage ham.

For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.

For vi skal alle tre fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.

Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.

Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.

Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.

Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.

For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.

For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.

For Kristi kjærlighet driver oss, fordi vi har sluttet dette: Hvis én døde for alle, da er de alle døde.

For Kristi kjærlighet tvinger oss, fordi vi har kommet til den slutning at én er død for alle; derfor døde alle.

Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.

Og han døde for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.

Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.

Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, kjenner vi ham ikke lenger slik.

Derfor: Er noen i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte; se, alt er blitt nytt.

Derfor: Er noen i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte – se, alt er blitt nytt.

Men alt er av Gud, han som forsonet oss med seg selv ved Jesus Kristus og gav oss forsoningens tjeneste:

Men alt dette er av Gud, han som ved Jesus Kristus forsonet oss med seg selv og gav oss tjenesten med forsoningen.

det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han la ned i oss ordet om forsoningen.

Det vil si: Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, han tilregnet dem ikke overtredelsene deres og betrodde oss ordet om forsoningen.

Så er vi da utsendinger for Kristus, som om Gud selv formaner ved oss; vi ber på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!

Vi er da utsendinger for Kristus, som om Gud selv formante gjennom oss. Vi ber på Kristi vegne: La dere forlike med Gud.

Han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.

Han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.